Tips 3: Har du tenkt på at å bevare gir bedre klimafotavtrykk enn å rive?

Tips 3: Har du tenkt på at å bevare gir bedre klimafotavtrykk enn å rive?

 

Det grønneste bygget er allerede bygget – arkitekt Carl Elefante

Framover vil byggeiere trolig bli avkrevd klimagassregnskap fra både investorer og myndigheter, og kanskje også fra banker og kunder. Valget om å rive og bygge nytt eller å rehabilitere påvirker i høyeste grad klimafotavtrykket til et bygg.

Et byggs klimafotavtrykk er summen av utslipp fra produksjon og transport av materialer og utstyr til bygget, pluss utslipp fra selve byggingen og utslipp fra energibruk knyttet til drift av bygget.

.. det tar over 50 år før lavere utslipp fra energibruk veier opp for klimagassutslipp i forbindelse med utbyggingen – Fredrik Berg & Mie Fuglseth

Utslipp til materialbruk er minst like store som for energibruk gjennom livsløpet

Selv om et bygg bruker mye energi, vil de totale utslippene sjelden bli lavere ved å rive og bygge et helt nytt og mer energieffektivt bygg. I Norge, hvor vi har en energiforsyning med lave klimagassutslipp, har utslipp fra materialer ekstra stor betydning.

Selve regnestykket vil variere med valgt utslippsfaktor for el- og fjernvarme, byggtype og med hvilke materialer som brukes. Valg av klimaeffektive, nye materialer som tre og lavkarbonbetong vil redusere netto klimagassutslipp i et nybygg, men det er likevel vanskelig å komme bedre ut enn bevaringsalternativet. Utslipp knyttet til produksjon og transport av materialene utgjør ofte halvparten av de totale utslippene gjennom byggets livsløp.

Den største utslippsandelen kommer gjerne fra materialer til grunn og fundamenter fordi de består av karbonintensive materialer som betong og stål. Bevaring av grunn og fundamenter vil derfor nesten alltid gi det beste klimafotavtrykket. Det er viktig å alltid inkludere utslipp knyttet til grunn og fundamenter i klimagassberegningene.

Byggegropsarbeider bør også tas med, ellers kan resultatet bli villedende og føre til at man feilaktig velger å rive utfra klimahensyn. NS 3720 Klimagassberegninger for bygninger (Norsk Standard 2018) angir hvilke bygningsdeler og hvilke arbeid som skal inkluderes.

Grafikk.
Utslipp fordelt på et byggs ulike bygningsdeler (referansebygg i Klimagassregnskap.no, Civitas).

Tiltak for å spare energi i eksisterende bygg gir best klimagevinst

Eldre bygg anses ofte som miljøverstinger fordi de kan være utette og dårlig isolerte. Mange tror derfor at det er et godt klimatiltak å rive gamle bygg og erstatte dem med nye, mer energieffektive bygg.

I rapporten Nullutslipp – er det mulig? (Grønn Byggallianse, 2013), viser beregninger at de prosjektene som har lavest netto klimagassutslipp, er rehabiliteringsprosjekter der man:

  • lar fundamentet og fasaden stå
  • gjerne tilleggsisolerer noe
  • skifter vinduer eller setter inn varevindu
  • oppgraderer tekniske anlegg

Det er også sjelden man kan forsvare å rive fasaden fra et klima- og miljøperspektiv. Særlig når det gjelder kontorbygg, vil en ny, bedre isolert fasade ha relativt liten betydning for energi- og utslippsregnskapet. Hvert prosjekt bør gjøre en vurdering av fasadens verneverdi, tekniske tilstand, tetthet og lysinnslipp for å anslå gevinsten av å rive, opp mot utslipp og kostnader for nye materialer. Det er andre energisparetiltak som monner mer, for eksempel på tekniske anlegg eller på tetting av bygningskroppen. Det gjelder både nybygg og rehabiliteringsprosjekter. Og slike tiltak krever mindre rivearbeid.

Vi må gjøre klimakutt nå

I tillegg til mengden av utslipp, er det viktig å vurdere når utslippene skjer. Materialutslipp skjer nå, når det er mest kritisk å redusere, og alle utslipp reduseres i samme år, mens reduksjoner gjort gjennom energibruk gir en langt mindre effekt per år over byggets livsløp.

Fredrik Selmers vei 4, Entra ASA

Hold peker over bildet/klikk for å lese om eksemplet.

Fredrik Selmers vei 4, Entra ASA

Fredrik Selmers vei 4 er et eksempel på at rehabilitering lønner seg i et klimaperspektiv. I totalrehabiliteringen av blokkene fra 1982 har grunn, fundamenter og bæresystem blitt gjenbrukt. De nye arealene er koblet til eksisterende bæresystem mellom de fem blokkene, og her er det brukt lavkarbonbetong. Kjeller og tak er etterisolert. Den opprinnelige fasaden er revet, og en ny klimavegg av treelementer er montert utenpå bæresystemet av betong med 350 mm. glassullisolasjon og kledt med to lag resirkulert aluminium.

De viktigste klimatiltakene er nærhet til kollektivknutepunkt, energieffektiviseringstiltak, og strenge krav til miljøriktig materialbruk gjennom blant annet BREEAM. Det er for eksempel brukt 95 prosent resirkulert aluminium i fasaden. I bæresystemet er det brukt konstruksjonsstål med 50 prosent resirkulert stål, resirkulert gips i gipsplater og miljøriktig maling og fugemasser. Klimagassutslippet for det prosjekterte bygget ble redusert med 49 prosent i forhold til referansebygget som er beregnet etter TEK 10. «I drift»-beregningen gir en reduksjon av klimagassutslipp på 45 prosent.

Fredrik Selmers vei 4 er et FutureBuilt-forbildeprosjekt.

Foto: T. Lauluten/FutureBuilt.

Wergelandsveien 7, Høegh Eiendom

Hold peker over bildet/klikk for å lese om eksemplet.

Wergelandsveien 7, Höegh Eiendom

Fasadene på Wergelandsveien 7 var i dårlig forfatning og Höegh Eiendom ønsket å oppgradere fasadene til en best mulig standard. Av antikvariske hensyn måtte fasaden se ut slik den gjorde da den var ny på 1960-tallet. Da bygget var fullt utleid, ble Höegh Eiendom enig med plan- og bygningsetaten om at den nye fasaden kunne etableres utenpå den gamle.

En konvensjonell fasadeløsning ville det ført til et stort utbygg for å oppnå det ambisiøse målet om energireduksjon. Dette ville hatt estetiske utfordringer, og i tillegg ville det gitt problemer med byggegrensene. Ny teknologi, med den innovative fasadeløsningen Q-Air, resulterte i at tykkelsen på fasaden ble tilnærmet halvert, samtidig som isoleringsevnen ble dobbelt så god, i forhold til alternativet med en konvensjonell elementfasade.

Den nye fasaden er langt under passivhusstandard – og resulterte i en reduksjon i energiforbruk i bygget til varme og kjøling på 60 prosent. Inneklimaet og komforten i bygget har blitt meget god, samtidig som bygget har blitt vesentlig enklere å drifte.

Omskrevet fra: Enova.no.

Foto: Höegh Eiendom