EU innfører i 2021 et felles system for å definere hvilke aktiviteter som er bærekraftige for investeringsformål, blant annet innen bygg og eiendom.

Klassifiseringssystemet, eller taksonomien som den ofte kalles, skal bedre investorenes beslutningsgrunnlag og bidra til at markeder for bærekraftige investeringer fungerer bedre.

Banker, investorer og forsikringsselskap kan bruke taksonomien for å bestemme hvilke aktiviteter de skal låne ut til, investere i eller forsikre.

Taksonomien vil bli tatt inn i norsk lov gjennom EØS-avtalen.

Taksonomien er sentral i EU-kommisjonens handlingsplan for bærekraftig finans fra 2018. Planen inneholder en rekke tiltak for å dreie kapital i grønnere retning. Målet er å sikre Europas økonomiske konkurransekraft og bidra til at EU blir klimanøytralt i 2050.

21. april 2021 fastsatte EU nye regler for bærekraftig finans. Vi anbefaler disse to artiklene om EUs taksonomi:

• Energi og Klima: EU lovfester 2030-mål og klimanøytralitet innen 2050
• Innlegg på Bygg.no: Hva betyr taksonomien for bygg- og eiendomssektoren?

EU har utviklet et felles rammeverk for rapportering av bærekraftige bygg kalt Level(s). Med Level(s) vil landene få et felles overordnet språk og indikatorer for å vurdere livssykluskostnader av bygg og eiendom. Level(s) skal benyttes i forbindelse med offentlige anskaffelser og finansiering av grønne bygg og EU ser også på dette rammeverket ved definisjon av taksonomien.

Etter hvert som krav fra marked og myndigheter dreies i en mer grønn retning, ser banker, investorer og forsikringsselskap at det kan innebære høy risiko å låne ut til, investere eller forsikre «grå bygg».

Norske finansinstitusjoner bruker nå EUs taksonomi for å forme sine egne kriterier for grønne investeringer og grønne utlån.

I første omgang gis bedre betingelser for grønne bygg, men i fremtiden vil dette kunne bli et absolutt krav for å få finansiering og forsikring.

EUs taksonomi omfatter mange ulike miljøområder. Følgende kriterier er fastsatt for at et nybygg skal kunne defineres som bærekraftig:

• må ha energibehov < 10 % lavere enn nasjonal Nearly Zero Energy Building (NZEB ) -definisjon (NZEB er ikke definert i Norge ennå, men varslet ila våren av KMD). Både energieffektivitet og fornybar energiproduksjon regnes inn i definisjonen.
• hvis > 5000 m2 er det krav til dokumentasjon av lufttetthet og kuldebroverdi.
• hvis > 5000 m2 skal det lages og tilgjengeliggjøres en CO2-beregning for byggets livsløp (detaljer er spesifisert).
• må være robust mot forventede klimaendringer (detaljer er spesifisert).
• må ha vannbesparende installasjoner (detaljer er spesifisert). Boliger er unntatt kravet om vannbesparende installasjoner. På byggeplass skal man sikre at vann i nærheten opprettholder samme kvalitet og at vannbalansen ikke forstyrres.
• må tilrettelegge for at minst 70 % av bygnings- og riveavfallet kan gå til ombruk eller materialgjenvinning.
• kan ikke inneholde miljøgifter definert av REACH.
• må ha lav avgassing til inneklima (detaljer er spesifisert).
• må har kartlagt forurenset grunn.
• må ta hensyn til støv og støybelastning i byggeperioden
• kan ikke bygges i naturvernområde (med definisjoner for hvilke områder dette gjelder).
• kan ikke bygges på jord med høy jordbruksverdi.

De detaljerte kriteriene finnes fra s, 166 i dette dokumentet. Se også dokumentene regjeringen linker til her.

Lignende kriterier er definert for rehabilitering, enkelttiltak på bygg og for transaksjon og forvaltning av eksisterende bygg. For eksisterende bygg er det f. eks. krav om at bygget må tilfredsstille energimerke A eller være blant de 15 % mest energieffektive i landet. Det er imidlertid vanskelig å definere dette i dag da Norge ikke har en offentlig energistatistikk. For bygg bygget etter 1.1.21, gjelder nybyggkrav selv om taksonomien først trer i kraft 1.1.22.

Lovkravene ble vedtatt 21. april 2021.

BREEAM-NOR og BREEAM In-Use er miljøsertifiseringssystemer for henholdsvis nybygg og eksisterende bygg. For å få sertifikat må prosjekter oppfylle en rekke minstekrav. I tillegg får prosjektene ytterligere poeng i ulike kategorier, og antall poeng gjenspeiles i sertifiseringsnivå (fra Pass til Outstanding).

Alle kriteriene i EUs taksonomi gir poeng i BREEAM-NOR og de fleste i BREEAM-In-Use. Det er dermed mulig å sertifisere et prosjekt i tråd med taksonomien.

Ettersom som prosjektene selv velger hvilke kriterier de oppfyller, er det imidlertid ikke gitt at et BREEAM-sertifisert bygg tilfredsstiller alle kriteriene i EUs taksonomi i dag.

BREEAM-NOR og BREEAM In-Use er miljøsertifiseringssystemer for henholdsvis nybygg og eksisterende bygg. For å få sertifikat må prosjekter oppfylle en rekke minstekrav. I tillegg får prosjektene ytterligere poeng i ulike kategorier, og antall poeng gjenspeiles i sertifiseringsnivå (fra Pass til Outstanding).

Alle kriteriene i EUs taksonomi gir poeng i BREEAM-NOR og de fleste i BREEAM-In-Use. Det er dermed mulig å sertifisere et prosjekt i tråd med taksonomien.

Ettersom som prosjektene selv velger hvilke kriterier de oppfyller, er det imidlertid ikke gitt at et BREEAM-sertifisert bygg tilfredsstiller alle kriteriene i EUs taksonomi i dag.

Hvordan vite at bygget jeg bestiller eller finansierer oppfyller EU-kriteriene?

BREEAM blir stadig mer utbredt i Norge, for alle bygningskategorier og i alle fylker. Mange aktører i norsk bygg- og eiendomssektor har gjennom åtte år med BREEAM tilegnet seg kunnskap som de kan bruke til å tilfredsstille kriteriene i taksonomien og dokumentere dette for investorer.

BREEAM-NOR v6.0 er tilpasset taksonomiens Annex I om begrensning av klimaendringer. Manualen inneholder taksonomiens tekniske kriterier for vesentlig forbedring (Technical Screening Criteria – TSC) for begrensing av klimaendringer og kriteriene for å gjøre minst mulig skade (Do No Significant Harm – DNSH).

Bygninger som oppfyller minstekravene til nivå Excellent vil ha oppfylt de tekniske kriterien fastsatt i EUs taksonomi Annex I.

Bygninger kan benytte BREEAM-NOR for å vise samsvar med taksonomiens krav uansett klassifiseringsnivå. I tabellen under vises en oversikt over hvilke emner og kriterier som må oppfylles for at taksonomien skal være oppfylt.