Taksonomien er sentral i EU-kommisjonens handlingsplan for bærekraftig finans fra 2018. Handlingsplanen inneholder flere initiativ for å dreie kapitalmarkedene i grønnere retning. Målet er å sikre Europas økonomiske konkurransekraft og bidra til at EU blir klimanøytralt i 2050, samt hindre grønnvasking.  

Klassifiseringssystemet, eller taksonomien som den ofte kalles, skal bedre investorenes beslutningsgrunnlag og bidra til at markeder for bærekraftige investeringer fungerer bedre.  

Gjennom EU-taksonomien har EU innført et felles system for å definere hvilke aktiviteter som er bærekraftige for investeringsformål, blant annet innen bygg og eiendom. 

Mange banker, investorer og forsikringsselskap sier de vil bruke taksonomien for å bestemme hvilke aktiviteter de skal låne ut til, investere i eller forsikre. Slik kan de få gunstigere betingelser på det europeiske kapitalmarkedet hvis de velger aktiviteter som tilfredsstiller taksonomikriteriene. 

EU-kommisjonen fastsetter kriteriene for når konkrete aktiviteter kan defineres som bærekraftige, det vil si når de kan anses å bidra vesentlig til et miljømål og når de kan anses å ikke ha betydelig negativ innvirkning på de øvrige miljømålene

Det skal utarbeides seks kriteriesett basert på EUs miljømål. Det er foreløpig kun utviklet to kriteriesett. Det ene kriteriesettet har som hovedmål å bidra til å redusere og forebygge klimagassutslipp. Det andre har som hovedmål å bedre klimatilpasning. Det holder å tilfredsstille ett kriteriesett for å tilfredsstille taksonomien, såfremt aktiviteten ikke gjør vesentlig skade på de andre miljøområdene.  

Det er et premiss at aktiviteten skal bidra positivt til miljøforbedring ved å tilfredsstille kriterier under et utvalgt miljømål, samtidig som aktiviteten ikke gjør “vesentlig skade” (DNSH) på ett eller flere av de andre miljømålene. 

Felles for alle kriteriesett er at aktiviteten i tillegg må tilfredsstille et minimum av «social safeguards» innenfor menneskerettigheter, arbeidsforhold og korrupsjon, som OECDs retningslinjer for multinasjonale selskap, FNs prinsipper for selskaper og menneskerettigheter og ILO-konvensjonen. 

Stortinget vedtok 17. desember 2021 en ny lov om bærekraftig finans som gjennomfører taksonomiforordningen og offentliggjøringsforordningen i norsk rett. Loven trådte i kraft1. januar 2023 slik at taksonomien nå også er innført i Norge. 

Etter hvert som krav fra marked og myndigheter dreies i en mer grønn retning, ser banker, investorer og forsikringsselskap at det kan innebære høy risiko å låne ut til, investere eller forsikre «grå bygg» eller «grå anlegg». 

Mange norske finansinstitusjoner bruker nå EUs taksonomi for å forme sine egne kriterier for grønne investeringer og grønne utlån, det gjelder både private banker og kommunalbanken.  

I første omgang gis bedre betingelser for grønne bygg, men i fremtiden vil taksonomikravene kunne bli et absolutt krav for å få finansiering og forsikring. 

I tillegg til finansinstitusjoner, begynner også andre å bruke taksonomien som kriteriesett for å vurdere om en aktivitet er bærekraftig. EU har signalisert at de vil legge taksonomikriteriene til grunn ved tildeling av forskningsmidler. En vesentlig andel av forskningsprogrammene Horizon Europe og Invest EU er øremerket bærekraftige aktiviteter. Disse programmene er relevante for både offentlige og private prosjekter innen bygg, anlegg og eiendom.  Ved å følge taksonomikriteriene vil prosjektene vise at de er “innenfor” EUs bærekraftstandard og øke sannsynlighet for støtte.   

Innovasjon Norge bruker også EUs taksonomi til å definere hva som er «grønt nok» for Miljøteknologiordningen de gir støtte til.  

Hvilke foretak er rapporteringspliktige i henhold til norsk lovverk?  

Foreløpig er børsnoterte selskap med over 500 ansatte, samt alle banker og forsikringsforetak, rapporteringspliktige. De må i sine årsrapporter fra og med regnskapsåret 2023 inkludere informasjon om i hvilken grad deres virksomhet tilfredsstiller taksonomikriteriene.  

Det kan forventes at flere selskap må rapportere etter hvert. Verdipapirlovutvalget gjør en utredning av norsk implementering av CSRD (det nye bærekraftrapporteringsdirektivet i EU) og man kan anta at Norge gjennomfører gradvis krav til rapportering for flere og flere selskap slik EU har gjort.  

Merk at både store børsnoterte eiendomsselskap og entreprenører må rapportere. Dette poengteres i EUs Q&A av 19.12.22: 

DRAFT COMMISSION NOTICE on the interpretation and implementation of certain legal provisions of the EU (europa.eu) pkt 107. Det ser imidlertid ut som om store børsnoterte arkitekter og rådgivere ikke skal rapportere iht taksonomien. Det er definert en NACA kode for hvem taksonomikriteriene omfatter og i kode 41.20 står det at arkitekt-, rådgivings- og prosjektlederselskap er unntatt de som omfattes av kriteriene på bygg. 

For at rapporteringspliktige selskap skal kunne rapportere på sine aktiviteter, må de imidlertid innhente informasjon fra en rekke leverandører, for eksempel på innhold av helse og miljøfarlige stoffer i bygningsprodukter eller klimagassutslipp fra anleggsarbeider.  I praksis vil derfor hele bygg-, anleggs- og eiendomsnæringen måtte kunne forvente å bli berørt av kravene til rapportering, ut over andre som ønsker denne informasjonen (banker, støtteprogram mv).

EUs taksonomi omfatter aktiviteter innenfor alle sektorer. For bygg- og eiendom har de definert kriterier blant annet for Nybyggaktivitet, Rehabilitering av bygg og Forvaltning, salg og utleie av eiendom.  

Følgende kriterier er fastsatt for nybyggaktivitet i kriteriepakke 1 «Bidra til å redusere og forebygge klimagassutslipp»: 

Hovedkriterier: 

• må ha energibehov < 10 % lavere enn nasjonal Nearly Zero Energy Building (NZEB ) -definisjon. Kommunal- og distriktsdepartementet utga 31.01.23 en norsk definisjon på nZEB veiledning-om-beregning-av-primarenergibehov-og-nesten-nullenergibygg.pdf (regjeringen.no) Både energieffektivitet og fornybar energiproduksjon regnes inn i definisjonen. Bygget må ha et energimerkesertifikat.  
• hvis > 5000 m2 er det krav til dokumentasjon av lufttetthet og termografering. 
• hvis > 5000 m2 skal det lages og tilgjengeliggjøres en CO2-beregning for hele byggets livsløp. I BREEAM-NOR v6.1 under emnet Man 01, M2.1 og M2.2, har vi beskrevet en metode for å beregne utslipp knyttet til følgende moduler i byggets levetid som vi mener er i tråd med taksonomikriteriet: 1. Produksjon av materialer, A1–A3 (se Mat 01) 2. Transport av materialer til utbyggingsområde, A4 (se Mat 01) 3. Avfall i byggeprosessen, A5 (se Man 01) 4. Energibruk på utbyggingsområde, A5 (se Man 03) 5. Fremtidig bruk, vedlikehold, reparasjon og utskiftninger, B1-B5 (for B2 og B4 se Mat 01)  6. Energibruk i drift, B6 (se Ene 01) 7. Transport i drift, B8 (se Tra 01) 8. Livsløpets sluttstadium, C1–C.  

Omfanget for punkt 1-6 + 8 skal være i tråd med «Basis, uten lokalisering» i NS3720:2018 Klimagassberegninger for bygninger. Modul B8 er inkludert for å gi et komplett livssyklusregnskap. 

«Do no significant harm»-kriterier  

• må være robust mot forventede klimaendringer. I BREEAM-NOR v6.1 LE06 pkt 1-6 har vi beskrevet en metode for risikovurdering og implementering av tiltak som vi mener er i tråd med taksonomikriteriet. Manualen henviser også til en rekke hjelpemidler både som grunnlag for analysene og for forslag til tiltak. 
• må ha vannbesparende installasjoner. Det er stilt spesifikke krav til maks vannmengde pr sekund for kraner, dusjer, toaletter og urinaler. På byggeplass skal man sikre at vann i nærheten opprettholder samme kvalitet og at vannbalansen ikke forstyrres. 
• må tilrettelegge for at minst 70 % av bygnings- og riveavfallet kan gå til ombruk eller materialgjenvinning. Energigjenvinning skal ikke regnes med i de 70%, så i praksis må sorteringsgraden av avfallet være høyere enn 70% for å oppnå at 70% går til ombruk og materialgjenvinning. I tillegg er det krav om at prosjektering og konstruksjonsteknikker fremmer ressurseffektivitet og er tilpasset fremtidig ombruk og materialgjenvinning.
  Dette punktet utdypes i  EUs Q&A av 19.12.22, pkt 124 og 125:DRAFT COMMISSION NOTICE on the interpretation and implementation of certain legal provisions of the EU (europa.eu)
• kan ikke inneholde miljøgifter definert av REACH.
  Kravet gjelder REACH kandidatliste, godkjennings- og autorisasjonsliste og forbuds- og begrensningsliste. Oversikt over listene finnes på Kjemikalieregelverket Reach – Miljødirektoratet (miljodirektoratet.no): Kravet i dette kriteriet oppfylles enklest ved å benytte forhåndsvurderte produkter. I følgende merkeordninger og verktøy er innholdet av helse- og miljøskadelige stoffer forhåndsvurdert:
  a. Svanemerket/EU-blomsten
  b. ECOproduct metode 5.2 – farge grønn for miljøindikatoren helse og miljøfarlige stoffer
  c. SINTEF Teknisk Godkjenning
  d. SINTEF Miljøsertifikat
   

• bygningskomponenter og -materialer som brukes i konstruksjonen og som kan komme i kontakt med brukere må være lavemitterende mhp formaldehyd og kreftfremkallende VOC. I BREEAM-NOR v6.0 Hea 02 kriterium 5, er dette kravet detaljert BREEAM-NOR-v6.1.
• der nybygget ligger på et potensielt forurenset område (brownfield-tomt), må man ha kartlagt potensielle forurensninger. Dette er et lovkrav i Norge 
• må ta hensyn til støv og støybelastning i byggeperioden 
• kan ikke bygges i naturvernområde eller på jord med høy jordbruksverdi
  Tomten kan ikke være 1) jordbruksareal eller dyrket mark eller 2) areal med identifisert høy biodiversitetsverdi eller habitat for truede arter.
  Finansdepartementet skriver på sin taksonomiside: «I Norge har Klima- og miljødepartementet et eget rundskriv (T-2/16) som angir hva som skal anses som naturmangfold av nasjonal og vesentlig regional interesse, det vil si av høy verdi, se rundskrivet Nasjonale og vesentlige regionale interesser på miljøområdet – klargjøring av miljøforvaltningens innsigelsespraksis. Rundskrivet dekker mange typer miljøverdier og i kapittel 3.6 er naturmangfold med nasjonal og vesentlig regional verdi angitt. I tillegg angir kap. 3.9 kulturhistoriske verdier og naturmangfoldverdier knyttet til landskap.»Grønn Byggallianse tolker taksonomikriteriet slik at prosjektet må undersøke hvorvidt utbyggingsområdet har vært definert som jordbruksareal de siste 10 årene før omregulering til utbyggingsformål. Dette er uavhengig av om prosessen med å utvikle eiendommen ble igangsatt av nåværende tiltakshaver eller av andre aktører. Norsk Institutt for Bioøkonomi (Nibio) har etablert kartgrunnlag og verdiklasser for jordbruksareal og dyrkbar jord i samarbeid med Statens Vegvesen (kilden.nibio.no). 

• kan ikke bygges på areal som samsvarer med gitt definisjonen av skog. Her henvises til definisjon av skog som fastsatt i nasjonal lovgivning brukt i den nasjonale drivhusgassrapporteringen i samsvar med FAOs definisjon av skog (FNs Food and Agriculture Organization (FAO): Areal som er større enn 0,5 hektar med trær høyere enn 5 meter og et kronedekke på over enn 10 prosent, eller trær som kan nå disse størrelsene på stedet. Det inkluderer ikke land som hovedsakelig er jordbruksareal eller urbant areal. i8661en.pdf (fao.org)) 

EU har utarbeidet et eget kompass med oversikt over taksonomikriteriene for ulike aktiviteter. Oversikt over kriteriene for nybyggaktivitet er her:  

 Construction of new buildings (europa.eu) 

Lignende kriterier er definert for rehabilitering, enkelttiltak på bygg og for transaksjon og forvaltning av eksisterende bygg. For eksisterende bygg er det f. eks. krav om at bygget må tilfredsstille energimerke A eller være blant de 15 % mest energieffektive i landet. Det er imidlertid vanskelig å definere dette i dag da Norge ikke har en offentlig energistatistikk. For bygg bygget etter 01.01.2021, gjelder nybyggkrav.

BREEAM-NOR og BREEAM In-Use er miljøsertifiseringssystemer for henholdsvis nybygg og eksisterende bygg. For å få sertifikat må prosjekter oppfylle en rekke minstekrav. I tillegg får prosjektene ytterligere poeng i ulike kategorier, og antall poeng gjenspeiles i sertifiseringsnivå (fra Pass til Outstanding). 

Kriterier for nybygg og rehabilitering i EUs taksonomi kriteriepakke 1 «Bidra til å redusere og forebygge klimagassutslipp» (Contributing to climate mitigation Construction of new buildings (europa.eu)) er innarbeidet i BREEAM-NOR v6.0 og nyere versjoner.  

Ettersom som prosjektene selv velger hvilke kriterier de oppfyller, er det imidlertid ikke gitt at et BREEAM-NOR sertifisert bygg tilfredsstiller alle kriteriene i EUs taksonomi i dag. Prosjektene må selv sørge for å ta de kriteriene som viser samsvar med EU taksonomien (Se komplett oversikt nederst). Prosjekter som tilfredsstiller sertifiseringsnivåene BREEAM-NOR Excellent og Outstanding vil automatisk vise samsvar med alle kriterier knyttet til taksonomien, da disse er satt som minstekrav for disse sertifiseringsnivåene.  

DDa BREEAM-NOR 6.0 ble lansert mars –2022, var det noen mangler i det nasjonale regelverket mht. hva som skulle til for å tilfredsstille EU taksonomikriteriene. I starten av 2023 kom de siste avklaringene fra myndighetene på plass. I den forbindelse valgte Grønn Byggallianse å lansere BREEAM-NOR v6.1 (høst 2023) som inneholder justert metodikk for enkelte kriterier for å være i tråd med de siste avklaringene fra myndighetene. Veiledning på hva som kreves i tillegg til EU taksonomi– relevante krav i manualenBREEAM-NOR v6.0 er publisert på vårt nettsted i form av forklaringsartikler (FA-er): https://dev.byggalliansen.inbusinessclients.no/sertifisering/om-breeam/manual-verktoy-og-hjelp/breeam-nor-faq/  

Grønn Byggallianse vil også gi ut veiledning på hva som kreves av tilleggsdokumentasjon hvis man sertifiserer etter BREEAM-NOR 2016-manualen.   

Når det gjelder BREEAM In-Use for bygg i drift, er det eieren av BREEAM-ordningen, britiske BRE som er ansvarlig for utvikling av denne ordningen. For informasjon om BREEAM In-Use og taksonomien, se BREs guide https://www.bre.group/a-guide-to-the-eu-taxonomy-and-breeam/ 

Tabell: EUs taksonomi for bærekraftig finans og relasjon til emner og kriterier i BREEAM-NOR v6.1