Tips 10: Har du tenkt på at identiteten og sjarmen i gamle bygg har stor verdi?
Man angrer aldri på et bygg man har latt stå, men man angrer veldig ofte på en bygning man har revet – Riksantikvar Hanna Geiran, Byggekvalitet-konferansen 2019.
Alle bygg har en historie å fortelle. Eldre bygg bidrar til å skape gode miljø for å bo og arbeide, og kan bidra til å gi et område identitet. Byggene gir en opplevelse av tilhørighet, som sier noe om hvem vi er og om kulturen vår.
Nydalen, Oslo der de gamle teglsteinsbygningene tilfører bydelen karakter og sjarm. Foto: Tom Kolstad, Aftenposten/NTB Scanpix
Nydalen, utviklet av Avantor, og Vulkan, utviklet av Aspelin Ramm, er eksempler på to vellykkede utviklingsområder i Oslo der mange gamle industribygg er bevart. Disse byggene tilfører områdene karakter, og daglig leder i Avantor Øystein Thorup er klar på at Nydalen ikke hadde hatt samme attraktivitet uten de gamle teglsteinsbyggene.
Opprinnelig ønsket utbygger å rive langt mer, men de er i dag glade for at byggene faktisk ble bevart. For å unngå at gamle bygg blir stående som tomme museumsbygg, er det viktig at utbyggere får lov til å gjøre nødvendige tilpasninger så de kan tilfredsstille moderne krav og utnyttes effektivt.
I en undersøkelse gjennomført av Riksantikvaren i 2017, sier 96 prosent at kulturminner kan skape grunnlag for turisme og næringsliv. 68 prosent svarer at kulturminner er viktige for dem. Riksantikvaren uttaler at kulturminner er den nye oljen.
Kulturminnevern lønner seg for staten, kommunene og eierne. En rapport fra riksantikvaren viser at betalingsviljen øker i områder med vern. For eksempel finner de økt verdi på mellom 17-22 prosent for bygg i Gamlebyen i Fredrikstad, og en økning på 2,4 prosent for leiligheter rundt Birkelunden i Oslo. Studien fant også en økt betalingsvilje for å utsikt til områder med vern på mellom 14-18 prosent.
Verket i Moss. Foto: Höegh Eiendom.
Verket i Moss, utviklet av Höegh Eiendom, er et annet eksempel på en vellykket transformasjon fra gammelt industrikvarter til moderne bruk med sjarm og identitet.
Men lønnsomhet ved bevaring slutter ikke med økt betalingsvilje. Kulturturisme bidrar med 15 prosent av den totale verdiskapning i Henningsvær og sysselsetter omlag 20 prosent av arbeidsstyrken. Mye tyder på at etterspørselen etter kulturturisme er på vei opp i mange deler av landet.
Det er stor er forskjell på bygg fra før 1950 og etter. Byggene fra før 1950 bærer preg av at det var en tid der materialene var dyre, mens arbeidskraften var billig. Utførelsen var derfor som regel av høy kvalitet, med omsorg for detaljer.
Bygg bør bygges med kvalitet for flere hundre år. I dag prosjekteres bygg for 60 år eller kortere og mange moderne bygg rives lenge før dette. Vi har i dag mange praktbygg med sterk identitet som står tomme. Hvordan kan vi jobbe med disse byggene som kulturbærere for fremtiden?