Horten VGS er på ca 18.000 m² og har plass til 1.200 elever og 200 ansatte. Idag utmerker Nye Horten VGS seg ved blant annet å ha kvaliteter som reduserer byggets klimarisiko. Bygget har både lave klimagassutslipp og gode klimatilpasningstiltak. 

 

Horten VGS er BREEAM-NOR-sertifisert til høyeste nivå, Outstanding, og bygget har redusert klimagassutslippene med over  40 %, noe som er i tråd med fylkeskommunens grønne strategi. 

 

– Ikke vær redd for å stille høye krav fra starten av, sier prosjektleder i Vestfold og Telemark Fylkeskommune Torbjørn Lunde.

 

For å realisere ambisjonen knyttet de til seg blant andre Veidekke Entreprenør og LINK arkitektur. Tydelige krav tidlig var en av nøklene til at fylkeskommunen nådde målene sine. Og fylkeskommunen har fått ros for kravspesifikasjonen i prosjektet.

 

Nye Horten vgs sin klimainnsats er et godt eksempel til etterfølgelse.
Sammenlignet med et referansebygg, har Nye Horten vgs 43,1 % lavere klimagassutslipp. Utslippene ble redusert ved å ta i bruk materialer som massivtredekker, lavutslippsbetong, utstrakt bruk av trevirke, og stål med høy resirkuleringsgrad. Skolen har blant annet verdens største vindeltrapp i massivtre.

 

– Å kutte utslipp i prosjektet handlet i stor grad om å redusere bruken av betong. Å satse på tre var viktig for oss, også for å stimulere nasjonalt næringsliv til å kunne tilby konkurransedyktige treprodukter, forteller prosjektleder Lunde.

Byggeplassen var også fossilfri, ved at alt utstyr og maskinparken gikk på elektrisitet eller biodrivstoff (diesel HVO-100). Det reduserte CO2-utslippene i byggeperioden med 532 tonn og gav bedre luftkvalitet for anleggsarbeiderne. Bygg21 peker blant annet på at konstruksjoner og materialer må tåle påkjenning både fra normal bruk og forventede endringer i klimaet, uten å miste funksjon og estetikk. På Nye Horten vgs er det også tiltak for å senke risikoen klimaendringene fører med seg.
 
Skolen har som følge av høy miljøambisjon fra starten, ivaretatt flere av Bygg21s kvalitetsprinsipper for gode bygg og områder, som å stimulere til kontakt, aktivitet og opplevelser, ha gode lysforhold og et godt innemiljø og fokus på lave drifts- og vedlikeholdskostnader. Som et energieffektivt bygg har skolen lave driftskostnader, og med materialer som varer holdes kostnader til vedlikehold nede. Andre tiltak som kan trekkes frem er omfattende bruk av behovsstyrt ventilasjon, energieffektiv belysning og sensoraktiv lyskontroll som er styrt av bevegelse- og dagslyssensor i bygningen. Kvalitetene er godt dokumentert gjennom BREEAM-NOR sertifiseringen. 

 
Har planlagt for økt nedbør

Et viktig grep bygg må tenke på er fremtidig nedbør som følge av klimaendringene. Konstruksjoner og materialer må tåle påkjenning både fra normal bruk og forventede endringer i klimaet, uten å miste funksjon og estetikk. På Nye Horten vgs er det også tiltak for å senke risikoen klimaendringene fører med seg.

 

– Prefabrikkerte ytterveggselementer i 2. – 4. etasje har trekledning i ubehandlet malmfuru med lang holdbarhet. I tillegg er veggelementene fabrikkmontert for å sikre høy montasjekvalitet, forteller Lunde.

 

Lokal overvannshåndtering er ivaretatt med permeable eller semipermeable overflater. Opprinnelig planlagt asfaltert parkeringsplass ble erstattet av en stor del permeable flater som håndterer overvann. Evt. økt tilleggsvolum av regnvann som ikke håndteres lokalt ledes til et eget avløp mot sjøen.
I tillegg er skolen lokalisert i nærheten av en park. Veidekkes konsept er et skolebygg som er kompakt og rasjonelt med bruk av den nordøstlige del av tomten som tilpasser seg parken og inn mot idrettsanlegget på en god måte. Skolens uteområde trekker parken inn i skolegården, og glassfasadenes åpenhet inviterer parkens brukere til å gå igjennom skolebygget.
 
 
Selger overskudd av energi

Mange tiltak har bidratt til at skolen har blitt et svært energieffektivt bygg og et plusshus som produserer mer enn 2 kWh/m² per år. Solcellepaneler (PV) har blitt installert på alle takflater, inkludert på sykkelhotellet, garasje og bod. Solcellepanelene produserer mer enn byggets energibehov samtidig som skolen fremstår som et trebygg.
 
– Overskuddet tilføres strømnettet. Å få til nødvendige avtaler har også vært en del av innovasjonsprosessen, forteller Lunde.