Tips 1: Har du tenkt på at du sparer materialutgifter ved å bevare?
Byggenæringen bruker 40 prosent av materialressursene i samfunnet. Det betyr at materialressursene forsvinner i en svimlende fart. Flere ressurser begynner nå å ta slutt. Det gjelder særlig metaller, men også ressurser vi kanskje trodde vi hadde mye av, for eksempel sandressurser til produksjon av betong. I dag er materialressurser priset forholdsvis lavt sammenlignet med arbeidsressurser, men i takt med at materialene tar slutt, må vi forvente at kostnadene øker drastisk og det vil være store kostnadsgevinster ved å bevare.
De fleste eksisterende bygninger ble ikke planlagt for endring, ombruk og materialgjenvinning. I Norge er vi i startgropen av å etablerere systemer for ombruk og materialgjenvinning av bygningsmaterialer. Flere utviklere og fagfolk jobber for å få til mer ombruk og materialgjenvinning. Inntil vi har kommet lenger, er den enkleste måten å utnytte materialressursene til det fulle på å la de bli værende på sin opprinnelige plass.
«Det er utrolig gøy når vi gjør (material-)funn som passer til vårt prosjekt på Tullinløkka. Mye skal klaffe for å finne de rette materialene. Nylig har vi fått overlevert såkalte kjølebafler, som er et kjølesystem, fra Dronning Eufemias gate 8 som skal rehabiliteres» – Håvar Haugen Espelid, prosjektleder for Kristian Augusts gate 13.
Vi har lang tradisjon for gjenbruk
Helt frem til 1960-tallet var det sterke tradisjoner for å sortere og gjenbruke byggematerialer i Norge, som laft, bjelkelag, takkonstruksjoner, murstein, takstein, vinduer og dører. Materialene var kostbare og man kunne spare mye ved å gjenbruke. Et stort skifte for materialgjenvinning kom da vi gikk fra kalk til sementmørtel i 1950-årene. Fra da av ble det også mulig å produsere byggematerialer svært billig gjennom industrielle prosesser. Effektive byggemetoder, lavere krav til byggets levetid og lavere materialkostnader gjorde at materialgjenvinning ble et mindre viktig mål for mange.
Vi begynner å se avfall som ressurs
Samtidig som kravene til sortering på byggeplass og forbud mot deponering av organisk avfall øker, har gjenvinningsgraden av avfallet økt de siste årene. Størsteparten av avfallet går imidlertid til energigjenvinning. Når materialer gjenvinnes er det mest i form av nedsirkulering til lavere kvalitet, for eksempel fyllmasse eller tilslag i betong. Flere entreprenører tester også såkalt avfallsfrie byggeplasser med stort hell. Det er fortsatt lite direkte ombruk av byggevarer, men vi ser en økende interesse for ombruk – spesielt i de store norske byene. I tillegg til å i størst mulig grad bevare framfor å rive, må vi legge til rette for mer sofistikert ombruk, gjenvinning og oppsirkulering når vi først river enkelte bygningsdeler eller hele bygg.
Hvordan lykkes med gjenvinning og ombruk?
Når bygg skal rehabiliteres er det nyttig å kartlegge ressursene i eksisterende bygningsmasse med blikk på ombruk og gjenvinning. Gode råd for kartleggingen er:
- Kartlegg hvor lang levetid materialer og bygningskomponenter har. Materialer og komponenter bør testes av en fagkyndig person for å estimere om det holder kvalitetsmessig mål for hele det rehabiliterte byggets levetid.
- Identifiser om materialene er tekniske ressurser slik som stål, betong og glass, eller biologiske ressurser som tre eller beplanting.
- Behold renheten i materialet ved å unngå å blande biologiske og tekniske materialer.
- Forsikre deg om at ingen av materialene er kontaminert av miljøfarlige kjemikalier. Dette er viktig for alle typer materialer, og spesielt viktig for å sikre en god håndtering av biologiske ressurser som skal kunne returneres trygt til biosfæren uten ytterligere behandling.
- Vær sikker på at bygningskomponenter kan demonteres når bygget en gang i fremtiden skal endre bruk, rehabiliteres eller rives.
Dette er ikke alltid enkelt, men vi ser at flere og flere jobber med omfattende rehabiliteringer med stort hell og skaffer verdifulle erfaringer som andre kan ta del i. Ved å ta hensyn til forslagene over, vil også rehabiliterte bygg kunne gi et ressursgrunnlag for morgendagens bygg, både økonomisk og fysisk.