FA37
Stegkrav for Man 01 i Tabell Int-06 Emner med stegkrav

Tabell Int-06 Emner med stegkrav, inneholder en emnevis oversikt over stegkrav. For emne Man 01 Konseptutvikling og prosjektoptimalisering, skal det i tillegg til kryssene i stegene 3 og 4, være kryss i steg 2. 

Dette er fordi det i Man 01 kriterium 7, skal oppnevnes en BREEAM-NOR AP i løpet av steg 2. 

Publisert: 09.09.2022

FA100
Utvidet omfang for klimagassregnskap

For at klimagassregnskapet skal være i tråd med lovkravet i TEK 17, må også modul B2 inkluderes i klimagassregnskapet.  

Samlet klimagassregnskap som beregner utslipp gjennom byggets levetid, skal altså inneholde følgende moduler: 

1. Produksjon av materialer, A1–A3 (se Mat 01) 
2. Transport av materialer til utbyggingsområde, A4 (se Mat 01) 
3. Energibruk på utbyggingsområde, A5 (se Man 03) 
4. Fremtidige utskiftninger, B2 og B4 (se Mat 01) 
5. Energibruk i drift, B6 (se Ene 01) 
6. Transport i drift, B8 (se Tra 01) 
7. Livsløpets sluttstadium, C1–C4

Publ. 19.10.2023

FA47
Konseptalternativer i LCC-beregning   

I kriterium 1 skal LCC utføres for to eller flere konseptalternativer. Et konseptalternativ er en potensiell løsning i prosjektet. To konsepter kan for eksempel være å vurdere Energiklasse A mot plusshus, eller ulike alternativer for energiforsyningsløsninger der varmepumpe og solceller vurderes opp mot hverandre. Denne LCC-analysen skal benyttes som en del av beslutningsgrunnlaget for prosjektet. 

I kriterium 5 skal LCC utføres på bygningsdelsnivå. Dersom prosjektet for eksempel har valgt å installere varmepumpe kan LCC-en benyttes til å vurdere ulike varmepumper opp mot hverandre. 

Publ. 29.06.2023

FA17
Hva skal med i planen for reduksjon av klimagassutslipp fra aktiviteter tilknyttet utbyggingsområdet?

Det er en feil i metodekapittel M3 Reduksjon av klimagassutslipp fra aktiviteter tilknyttet utbyggingsområdet. I andre avsnitt er det en liste over elementer som minimum skal tas med i planen som beskriver målsetninger for å redusere utslipp fra aktiviteter på utbyggingsområdet. Her mangler det en aktivitet. Den siste aktiviteten som minimum skal inkluderes er drift av kontor og mannskapsområder på utbyggingsområdet. Korrekt tekst i manualen skal altså være:

Planen skal inneholde målsetninger og klimagassberegninger der minimum følgende aktiviteter vurderes:

• oppvarming, kjøling, herding, uttørking, belysning
• drift av anleggsmaskiner, både mobile og stasjonære
• drift av kontor og mannskapsområder på utbyggingsområdet

Publ. 24.06.2022

FA36
Konvensjonelt og avansert biodrivstoff 

I Tabell Man 03-02 utslippsfaktorer for energibærere i emnet Man 03 Ansvarlig byggepraksis oppgis utslippsfaktorer for konvensjonelt og avansert biodrivstoff. 

Avansert biodrivstoff (2. generasjons biodrivstoff), framstilles i hovedsak av rester og avfall fra næringsmiddelindustri, landbruk eller skogbruk og kommer ikke fra råstoff som kan utnyttes som mat eller dyrefôr. 

Avansert biodrivstoff er nærmere definert i rapport M-1125 «Kunnskapsgrunnlag for omsetningskrav i skipsfart», Miljødirektoratet, 2018. 

Konvensjonelt biodrivstoff (1. generasjons biodrivstoff) fremstilles av råstoff som også kan brukes til å produsere mat eller dyrefôr (landbruksvekster). 

Publisert: 09.09.2022

FA62
Omfang for beregning av direkte klimagassutslipp fra aktiviteter tilknyttet utbyggingsområdet

Man 03 mønstergyldig nivå kriterium 14, stiller krav til maksimal andel direkte utslipp fra aktiviteter på utbyggingsområdet som er rapportert i kriterium 11. 

Aktiviteter på utbyggingsområdet i kriterium 11, inkluderer alle aktiviteter som skjer innenfor utbyggingsområdet og som krever energi, se metode M3.1. Det betyr at aktiviteter knyttet til massehåndtering og avfallshåndtering innenfor utbyggingsområdet skal inngå. Dette må ikke forveksles med transport av masser og avfall til og fra utbyggingsområdet i kriteriene 12 og 13. 

Eksempelvis vil energi til anleggsmaskiner som brukes til å grave opp eller flytte masser på utbyggingsområdet inngå i kriterium 11 og dermed også i kriterium 14. 

Transport av masser og avfall inn og ut av utbyggingsområdet inngår i kriteriene 12 og 13, og er derfor ikke relevante i kriterium 14. 

Publisert: 02.12.2022

FA18
Hva er dokumentasjonskravet for kriterium 4 i Man 05?

Kriterium 4 (kartlegging og utbedring) gjelder kun boligbygg, og kriterium 3 (sesongmessig prøvedrift) gjelder alle andre typer bygg. Derfor skal prosjektet vise samsvar enten med kriterium 3 eller kriterium 4 basert på bygningstype.

Dokumentasjonskravet for kriterium 3 og 4 går på å vise de kontraktuelle forpliktelsene for relevante aktører til å utføre sesongmessig prøvedrift iht. kriterier og metode. Denne setningen er også ment å gjelde for boligbygg som skal oppfylle kriterium 4 selv om dette kriteriet stiller krav til kartlegging og utbedring i boligbygget etter et års bruk.

Boligbygg som skal vise samsvar med kriterium 4 skal altså kunne dokumentere de kontraktuelle forpliktelsene for relevante aktører til å utføre kartlegging og utbedring iht. kriterier og metode.

Publ. 24.06.2022

FA19
Er det riktig at det skal utarbeides strategi for blendingskontroll der DGP (Daylight Glare Probability) ikke overskrider mer enn 0,4 i mer enn 5% av den årlige brukstiden?

Det er en skrivefeil i kriterium 6 under poenggruppen «Kontroll av blending fra dagslys», i emnet Hea 01 Visuell komfort.

I kriteriet står det følgende:

Prosjektet har utarbeidet og iverksatt en strategi for blendingskontroll (se Definisjoner) for alle relevante områder av bygget og hvor sannsynlighet for DGP (Daylight Glare Probability – se Definisjoner) ikke overskrider 0,4 i mer enn 5 % av den årlige brukstiden (se Definisjoner).

Korrekt tekst i, kriterium 6, er følgende:

Prosjektet har utarbeidet og iverksatt en strategi for blendingskontroll (se Definisjoner) for alle relevante områder av bygget og der sannsynligheten for DGP (Daylight Glare Probability – se Definisjoner) overskrider 0,4 i mer enn 5 % av den årlige brukstiden (se Definisjoner).

Meningen med denne setningen er å gi hjelp til å forstå hva som skal regnes som relevante områder for blendingsstrategi, og det vil blant annet være for de områdene hvor DGP overskrider 0,4 i mer enn 5 % av den årlige brukstiden

Publ. 27.05.2022

FA20
Kriterium 3: Hvilken metode skal benyttes for å gjøre dagslysvurderinger?

For kriterium 3 i Hea 01 – Visuell komfort er det ikke beskrevet en egen metodedel. Dagslysvurderingen som skal utføres i kriterium 3 skal gjennomføres som beskrevet i M1.1 Metode iht. NS-EN 17037:2018. Prosjektet kan velge å gjøre en dagslysvurdering med klimabaserte belysningsverdier (lux) eller dagslysfaktor (D).

For boliger kan vurderingen utføres i tråd med preakseptert ytelse 1.b. i TEK17 § 13-7, annet ledd for dagslys i boenheter. Vær imidlertid oppmerksom på at alle betingelser beskrevet under preaksepterte ytelser må være oppfylt. Dette forutsetter blant annet at prosjektet må dokumentere at det ikke er noe som skjermer sikten til horisonten i en vinkel på mer enn 45 grader målt fra horisontalplanet.

Publ. 24.06.2022

FA94
Blending, belysningsnivåer og soneinndeling filtreres kun ut for boligbygg

Kriterier for Kontroll av blending fra dagslys og Innendørs og utendørs belysningsnivåer og soneinndeling filtreres kun ut for bygningskategori boligbygg. Kriteriene er gjeldende for relevante områder i alle andre bygningskategorier.

Publ.: 05.05.2023

FA64
Relevante områder av bygget – utsyn   

I kriteriene 8 og 21 er det brukt ulike begreper for å beskrive andelen areal som må oppfylle kriteriene for utsyn. Disse kriteriene skal tolkes likt. Korrekt formulering er at 75 % av alle relevante områder, som definert i definisjon D12, skal oppfylle kriteriene for utsyn. 

Publ. 29.06.2023 

FA21
Hvilken versjon av ECOproduct regnes som godkjent dokumentasjon i Tabell Hea 02-05?

I tabell Hea 02-05 gis det en oversikt over preakseptert dokumentasjon for kriterium 4, 5 og 12 som omhandler emisjoner i Hea 02 Inneluftkvalitet. De to siste radene i tabellen viser til at ECOproduct kan benyttes som dokumentasjon. Det er kun grønt nivå (for kriterium 4 og 5) og karakter 1 (for kriterium 4, 5 og 12) innen kategorien inneklima i ECOproduct metode 5.2 som vil være gyldig dokumentasjon for BREEAM-NOR v6.0.

Det gjøres også oppmerksom på at ECOproduct metode 5.1 er tilpasset BREEAM-NOR 2016 1.2, mens ECOproduct metode 5.2 er tilpasset BREEAM-NOR v6.0.

Publ. 24.06.2022

FA69
Minstekrav til kontrollplan og fuktmålinger

Oppfyllelse av kriterium 2 under Hea 02, oppnås ved å vise samsvar med kriterier 6 – 8 under Mat 05. Det er ikke nødvendig å dokumentere forkravet under Mat 05, eller ta poeng på Mat 05, for å vise samsvar med Hea 02 kriterium 2. 

Som følge av at kriterium 2 under Hea 02 er minstekrav fra nivå pass, er kriteriene 6 – 8 under Mat 05 også minstekrav fra sertifiseringsnivå pass. 

I pre-analyseverktøy versjon 1.5 er dette korrigert, slik at kriterier 6 – 8 i Mat 05 må oppfylles for alle sertifiseringsnivå. Denne er da uavhengig av oppfyllelse av forkravet i Mat 05. 

Publisert: 02.12.2022

FA99
Emisjonskrav for ombrukte produkter 

Ombrukte produkter må også dokumentere at de oppfyller kriteriene for emisjoner av formaldehyd og kreftfremkallende stoffer. TVOC emitteres derimot kontinuerlig og verdiene for disse vil være fallende. Byggeprodukter vil derfor sies å være «ferdig emittert» etter hvert og trenger derfor ikke dokumenteres ved ombruk. 

Foreløpig forskning viser at emisjonsverdier for formaldehyd faller betydelig de første årene etter at byggevarer tas i bruk, for så å oppnå et stabilt emisjonsnivå. Målte verdier kan fremdeles ligge over det som er tillatt i BREEAM-NOR. Derfor er det viktig at man vet nivået av formaldehyd også i ombrukte byggeprodukter. 

Emisjoner av kreftfremkallende stoffer er en parameter der det foreløpig ikke finnes entydig forskning  som kan gi grunnlag for å vurdere om ombrukte produkter vil være «ferdig emittert». På grunn av dette må nivået av kreftfremkallende stoffer dokumenteres i ombrukte byggeprodukter.  

Dersom produktdokumentasjonen er mangelfull, kan man vise samsvar ved en tredjeparts verifisering.   Dette kan for eksempel skje gjennom tredjeparts testing eller annen form for kontroll av ytelsesnivåene i forskriftene. Det henvises til Byggevareforskriften og Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning for mer informasjon om dette. 

Flytskjemaet under kan benyttes som en guide for å vurdere når et ombrukt produkt må testes i henhold til kriteriene i Hea 02, dersom det ikke finnes eksisterende dokumentasjon. For produkter som må testes kan testtiden reduseres til 3 dager. 

*Endringen er vesentlig, hvis prosessen går lenger enn reparasjon, vasking eller regelmessig vedlikehold. Det henvises også til Forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK), kapittel III.

Publ. 19.10.2023

FA65
Lenke til veiledning for biofilisk design 

Veilederen for biofilisk design som det er henvist til i Metode M2.1 kan lastes ned ved å registrere seg her:
https://www2.living-future.org/l/464132/2019-03-25/ghpnlf?RD_Scheduler=BD 

Publisert: 02.12.2022

FA22
M2.3.1 Første generasjons biodrivstoff, skrivefeil i første publisering

Det er en skrivefeil i første publisering av den norske utgaven av BREEAM-NOR v6.0, som ble lagt ut på våre nettsider 1. mars 2022. Skrivefeilen er rettet opp i den norske versjonen av manualen publisert 17.03.2022. Dette er en oversettelse av den engelske utgaven av manualen, som er formelt godkjent av BRE.

Korrekt tekst i metode M2.3.1 Første generasjons biodrivstoff er følgende:

BREEAM-NOR kan ikke anerkjenne eller belønne installasjoner som drives av førstegenerasjons biobrensler som er produsert av matprodukter, f.eks. sukker, frø, korn, animalsk fett osv., dersom dette dyrkes for produksjon av
biodrivstoff. Dette skyldes den nåværende usikkerheten rundt innvirkningen på artsmangfold, global matproduksjon og klimagassreduksjoner, i tillegg til at det er enkelt å gå over til å bruke fossile brensler.

BREEAM-NOR kan anerkjenne og belønne installasjoner som drives av andre generasjons biobrensel (se Metode M2.3.2) eller biodrivstoff produsert av biologisk nedbrytbart avfall, f.eks. biogass, vegetabilsk olje, eller fast biodrivstoff lokalt og bærekraftig, f.eks. flis og pellets, dersom systemet ikke lett bygges om til å bruke fossile brensler eller første generasjons biobrensler.

Publ. 03.03.2022  Oppdatert 17.03.2022

FA51
Kriterium som ikke gjelder for industri i Ene 01 

I avsnittet “Spesielt for bygningstype” notat 2.0, står det at kriterium 4 ikke gjelder for industribygg som bare inneholder et drifts- eller lagringsområde og er uten kontorlokaler eller andre oppholdsrom. Dette er ikke riktig. Det korrekte er at kriterium 1 i Ene 01 om oppnåelse av første poeng i Hea 03 Termisk miljø: Termisk modellering, ikke vil gjelde for slike bygg.  

Grunnen til at kriterium 1 ikke gjelder er at Hea 03 filtreres bort dersom industribygget ikke inneholder kontorlokaler eller oppholdsrom. 

Publ. 13.10.2022

FA42
Minstekrav for Excellent og Outstanding 

Kriterier 9 – 12 er minstekrav for Excellent og Outstanding under emne Ene 01. 

Minstekrav er å oppnå minst 2 poeng. Som et minimum må 1 poeng oppnås for kriterier 9 – 10 PLUSS 1 poeng for kriterier 11 – 12. Dette samsvarer også med mulighetene i pre-analyseverktøyet. 

Publ. 13.10.2022 

FA46
Kriteriehenvisning i dokumentasjonskravene 

Det er et par feil i dokumentasjonstabellen i emnet Ene 01.  

Det tredje dokumentasjonskravet gjelder for kriteriene 9-10 og 20 (ikke 9-10 og 21). 

Det sjette dokumentasjonskravet gjelder for kriteriene 17-19 (ikke 17-20). 

Publ. 13.10.2022 

FA68
Tidspunkt for gjennomføring av forstudium energiforsyning

Det er krav om at forstudium av energiforsyning skal utføres senest i steg 3. Metode M1 under Ene 01 stiller krav om at det som del av forstudium energiforsyning skal inkluderes en LCC-analyse iht. metode M1 under Man 02. Metode M1 under Man 02 beskriver en redegjørelse som skal utføres i steg 2, og det kan dermed oppstå usikkerhet knyttet til krav til tidspunkt for gjennomføring av forstudium energiforsyning.

LCC-analysen som utføres i Ene 01 skal utføres iht. standardene som er omtalt i innledningen til metodekapittelet i Man 02, men man kan se bort fra kravet i Man 02 om at dette skal gjøres innen utgangen av steg 2.

Publ.: 24.01.2023

FA96
Nasjonal definisjon av nZEB 

I BREEAM-NOR v6.0 ble det presisert at dersom relevante myndigheter offentliggjorde en nasjonal definert nZEB innen 31.12.2022 kunne denne innarbeides i manualen uten endringer. Tirsdag 31.01.2023 fastsatte norske myndigheter den nasjonale definisjonen av nZEB, noe som da var utenfor endringsvinduet. 

Metodikken er noe annerledes enn det som står i BREEAM-NOR-manualen. På bakgrunn av dette vil det for prosjektene kunne være forskjell mellom det å vise samsvar med kriterium 12a i manualen og det å dokumentere samsvar med EUs Taksonomi for bærekraftig finans. 

• Prosjekter som ønsker å vise samsvar med EUs Taksonomi må følge metodikken i Veiledning om beregning av primærenergibehov i bygninger og energirammer for nesten nullenergibygninger fra Kommunal- og Distriktsdepartementet publisert 31.01.2023 og sende inn teknisk avklaring til Grønn Byggallianse om dette. Tekniske avklaringer skal sendes inn av prosjektets revisor. Det kreves ikke at prosjektet leverer en energiberegning ved innsending til Teknisk avklaring. 
• Dersom et prosjekt ikke har ambisjoner om å være i samsvar med taksonomien, men vil vise samsvar med kriterium 12a i Ene 01 kan metoden M4 i BREEAM-NOR v6.0 følges slik den er beskrevet i manualen, uten tilpasninger. 

Grønn Byggallianse vil utarbeide nye versjoner av preanalyseverktøyet og revisorrapporten for BREEAM-NOR v6.0 slik at de reflekterer denne FA-en. 

Publ.: 10.03.2023 

FA32
Forståelse av energikrav til rehabiliteringsprosjekt i kriterium 12b 

Kriterium 12b består av to alternative måter for rehabiliteringsprosjekt å dokumentere energireduserende løsninger:   

Alt. 1: For større rehabilitering (se vedlegg C) skal levert energi ivareta kravene i TEK 17   

Korrekt formulering her er at for større rehabilitering skal netto energibehov for bygget ivareta kravene i TEK 17. EU taksonomien henviser til levert energi. Myndighetene i Norge har ved implementeringen av bygningsenergidirektivet fått aksept av EU til å bruke netto energibehov fremfor levert energi i TEK17. 

Alt. 2: Prosjektet skal oppnå minst 30 % reduksjon av primærenergibehovet målt mot energiytelse før tiltak. 

Beregningen av 30 % reduksjon av primærenergibehov handler om å redusere byggets energibruk ved å for eksempel etterisolere, forbedre u-verdi for vinduer, oppgradere til LED-belysning, installere/forbedre varmegjenvinning av ventilasjonsluft. I denne beregningen skal man ikke ta med reduksjon i primærenergi som følge av endring i energiforsyningsløsningen. 

 Publ. 10.03.2023 

FA34
Referansesystem for klimagassberegninger av kjøle- og fryserom 

Kriterium 4 i emnet Ene 05 Energieffektive kjøle- og fryserom stiller krav om at det skal dokumenteres «en besparelse i indirekte klimagassutslipp (…) sammenlignet med et referansesystem».  

Følgende krav gjelder for referansesystemet: «Sakkyndig ingeniør må bekrefte detaljene i systemet som benyttes som referanse, og at dette er basert på en typisk installasjon/teknologi for denne slags bygg. Systemene som sammenlignes, må ha samme funksjon og driftsforhold og omfatte relevant forbruk fra kuldesystemene og tilleggsutstyret.» Dette er for øvrig samme krav til referansesystem som beskrevet i SN 6 i BREEAM-NOR 2016 v1.2 

Publisert: 09.09.2022

FA85
Bygningstyper som kan ta poeng i emnet

I parentes bak emneoverskriften til Ene 05 – energieffektive kjøle- og fryserom står det “kun næringsbygg” i norsk versjon av manualen. I den engelske versjonen står det “non-residental only”. Det er dette som er korrekt. Det betyr at alle bygg unntatt boligbygg som har kommersielt/industrielt dimensjonerte kjøle- og fryserom, utformet som bygningsintegrerte systemer, kan ta poeng i dette emnet. Eksempler kan være:  

• lagring og kjøling av mat på supermarkeder og kommersielle eller institusjonelle kjøkken  
• kjøle- og fryserom i industribygg, laboratorier, helsebygg og andre bygg 

Publisert: 02.12.2022

FA23
Er det minstekrav i emnet Ene 07- energieffektive laboratoriesystemer?

For bygg med laboratorieareal som kommer innunder definisjonen i Ene 07 Energieffektive laboratorier, er kriterium 1-4 minstekrav for alle sertifiseringsnivå. Det er dermed tabell Int-04 i innledningen til BREEAM-NOR-manualen som er korrekt og ikke emnetabellen som står først i selve emnet.
Minstekravet er basert på Knowledge Base-artikkel KBCN1340.

Publ. 29.04.2022

FA71
Lenke til Best practices for the EU Code of Conduct on Data Centres 

Fotnote 7 til tabell Ene 08-01 inneholder en lenke til «Best practices for the EU Code of Conduct on Data Centres» som ikke er aktiv. Korrekt lenke for nedlastning av dette dokumentet finnes under “Download pdf” her: 

https://e3p.jrc.ec.europa.eu/publications/2021-best-practice-guidelines-eu-code-conduct-data-centre-energy-efficiency 

Publisert: 02.12.2022

FA39
Lenke til veiledning mobilitetsplan 

I metodekapittel M4 Tiltakspakke i mobilitetsplan henvises det til en veiledning for utarbeidelse av en mobilitetsplan. Lenken til denne veilederen er innaktiv. Korrekt lenke til veiledning utarbeidelse mobilitetsplan er https://www.vegvesen.no/globalassets/fag/fokusomrader/miljovennlig-transport/110331-mobveileder-2.pdf  

Publikasjon: Mobilitetsplanlegging, smarte reisevalg for bedrifter og virksomheter, veileder, 2011. Vista Utredning AS. Futurebuilt og Framtidens byer Stavanger. 

Publ. 13.10.2022 

FA60
Feil henvisninger til vurderingsalternativer 

I norsk manual for metode M4 i emnet Tra 01 er det flere henvisninger til vurderingsalternativene i Tabell Tra 02-02 som er blitt feil, og avviker fra engelsk manual. Korrekt tekst for relevante punkter (fet skrift indikerer endret henvisning) under M4 er: 

Som et minimum skal følgende tiltak vurderes når mobilitetsplanen utarbeides: 

• Forhandlinger med lokale buss-, trikke- eller togselskaper har ført til en økning i det lokale servicetilbudet i utbyggingens nærområde (se Tra 02 Bærekraftige transporttiltak: alternativ 8). 
• Tilrettelegging av et kollektivtransport-informasjonssystem i et offentlig tilgjengelig område (se Tra 02 Bærekraftige transporttiltak: alternativ 9). 
• Tilrettelegging av elektriske ladestasjoner (se Tra 02 Bærekraftige transporttiltak: alternativ 11). 
• Tilrettelegging av prioriterte plasser for bildeling (se Tra 02 Bærekraftige transporttiltak: alternativ 12). 
• Rådføring med lokale myndigheter om tilstanden til det lokale sykkelveinettet og hvordan det kan forbedres (se Tra 02 Bærekraftige transporttiltak: alternativ 4) 
• Tilrettelegging av egen, praktisk sykkelparkering (se Tra 02 Bærekraftige transporttiltak: alternativ 5). 
• Tilrettelegging av sykkelfasiliteter (se Tra 02 Bærekraftige transporttiltak: alternativ 6). 
• Belysning, utforming av uteområder og ly for å gjøre områder for gående og venteområder for kollektivtransport mer behagelige  
• Begrensning av eller innføring av betaling for bilparkering  
• God tilretteleggelse for gående og syklende (for alle typer brukere uavhengig av grad av nedsatt mobilitet eller synshemminger) ved etablering av sykkeltraseer, sikre overganger, direkteruter, egnede taktile overflater, god belysning, samt skilting til andre servicetilbud, knutepunkter for kollektivtransport og tilknyttede gang- og sykkeltraseer utenfor utbyggingsområdet. 
• Etablering av hensiktsmessige avstignings-/venteområder for drosjer 
• Bekreftelse på at landlige utbyggingsområder (se Definisjoner) har hensiktsmessig tilgang til transport for å sikre tilgangen til lokalsenter (se Definisjoner) på en god måte 

Det er også én tilsvarende feil i den engelske oversettelsen av manualen. 

Andre strekpunkt skal endres til:  

• Provision of a public transport information system in a publicly accessible area (see Tra 02 Sustainable transport measures: option 9). 

Publ. 22.11.2022 

FA58
Metode for stedsspesifikk transportkartlegging

Dersom bygningen ikke har eksisterende brukere, eller dersom de eksisterende brukerne ikke er relevante for kartleggingen, kan man gjennomføre kartleggingen for «tilsvarende brukere».

For en bygning med ukjente leietakere, kan prosjektet svare ut listen under definisjonen D2 Brukere, basert på den kunnskap prosjektet har. Det kreves ikke at man har inngått leiekontrakter for å kunne si noe om hva slags brukere man planlegger for. Listen og datakvaliteten, kan detaljeres nærmere i takt med prosjektutviklingen.

Kravet om «stedsspesifikk», reisevaneundersøkelse kan oppfylles ved å benytte data fra en kartlegging for en tilsvarende bygning, med samme type brukere, i samme område. Dersom det ikke finnes eksisterende kartlegginger med overføringsverdi, kan det gjennomføres en enkel kartlegging av reisevaner for en eksisterende bygning i samme område, som underlag for bygningen som skal vurderes. Alternativt kan man bruke metoden for klimagassberegninger angitt i kriterier for Futurebuilt Zero-T vers3.0.

Kriteriene for grønn mobilitet i Futurebuilt Zero-T vers3.0, kap. 5, beskriver kartlegging av nåsituasjon for Breeam. Vedleggene A og B inneholder oversikt over datagrunnlag for beregning av transportbehov per bygningskategori, lokalisering og referanselokalisering. Datagrunnlag er blant annet basert på nasjonale og regionale reisevaneundersøkelser.

Publ.: 24.01.2023

FA67
Vurdering av universell utforming

I metode M3 under Tra 01 er det angitt krav om at «Prosjekteringsgruppen må vurdere universell utforming iht. NS-EN 17210:2021 Tilgjengelighet og brukbarhet i det bygde miljøet Funksjonskrav §5.3 og §6-8 eller tilsvarende.» 

Henvisningen i manualen er korrekt, men dette er kapittelnummer, og ikke paragrafer. Det betyr at prosjektet må dokumentere at universell utforming er vurdert opp mot kapittel 5.3 Key areas for accessibility and usability of the built environment, og i tillegg kapittel 6 til og med kapittel 8 i standarden. 

Publ.: 04.05.2023

FA95
Klimagassvurderinger av transporttiltak 

Kriterium 6 gir uttelling for å utføre klimagassberegninger av transport til og fra bygget, og for å vurdere effekten av transporttiltak. Per i dag er deler av datagrunnlaget som trengs for å gjøre slike beregninger begrenset. Et mål med kriterium 6 er dermed å utvikle det eksisterende datagrunnlaget.

Det står at prosjektet skal beregne klimagassutslipp fra transport av personer, varer og tjenester. Dette betyr at beregningene skal baseres på reisevanedata (reisemiddelfordeling, distanser og reisefrekvens), samt et anslått behov for leveranser av varer og tjenester. Data skal være relevant for den fremtidige bruken av bygget. Hvis det ikke finnes relevante reisevanedata, må det utføres en reisevaneundersøkelse. Retningslinjer i NS 3720 om klimagassberegninger for transport gir grunnlag for oppsett av reisevaneundersøkelse.

Det står videre at prosjektet skal beregne effekt av de vurderte tiltakene i kriterium 3. Dette betyr at det skal vurderes hvordan tiltakene påvirker transportbehovet, og dermed klimagassutslippene. Det er i dag begrenset grunnlag for å beregne hvordan transporttiltak påvirker reisevaner og transportbehov. Dersom man ikke har nok grunnlag til å gjøre beregninger, godtas derfor også kvalitative vurderinger av effekt. Vurderingene kan gjøres enkeltvis eller samlet for flere tiltak.

Publ. 19.10.2023

FA86
Feil henvisninger til vurderingsalternativer 

Det en feil i Tabell Tra 02-02 i både norsk og engelsk manual. Under vurderingsalternativ 6 Sykkelfasiliteter skal første krav være: “Alternativ 5 er oppnådd”/”Option 5 has been achieved”. 

Publ. 22.11.2022 

FA104
Spyling av sykler

Definisjon D14 Samsvarende sykkelparkeringsplasser sier at det skal legges til rette for spyling av sykler for veisalt og lignende. For prosjekter med sykkelparkeringsplasser flere steder kreves det ikke at det installeres spyling ved hvert sted. Det regnes som samsvarende å tilby spyling ved minst én av prosjektets sykkelparkeringer. Denne må være tilgjengelig for alle brukere og besøkende i bygningens åpningstider. 

Publ. 19.10.2023

FA105
Krav om 1/3 deling av samsvarende dusjer 

Krav om 1/3 deling i definisjon D11 samsvarende dusjer betyr at det totale antallet dusjer skal fordeles på tre: for damer, herrer og kjønnsnøytrale dusjer. Det er ikke krav om at antall dusjer må fordeles likt. 

Publ. 19.10.2023

FA97
Taksonomikrav til vannforbruk for boligbygg 

I FAQ publisert av EU 19. desember 2022 er det klarlagt at kriterier for vannforbruk i EUs taksonomi for bærekraftig finans også er gjeldende for boligbygg. Dette betyr at kriterium 2 i Wat 01 gjelder for alle bygningstyper, også bolig. 

Grønn Byggallianse vil utarbeide nye versjoner av preanalyseverktøyet og revisorverktøyet for BREEAM-NOR v6.0 som tar inn denne presiseringen. 

Publ.: 10.03.2023 

FA24
Hva menes med modul B i metodekapittel M2.2 Referanseverdier?

I første avsnitt under M2.2 Referanseverdier står det at modul B inngår som en del av referanseverdiene. Det korrekte skal være at kun B4 (utskifting av komponenter i beregningsperioden) i informasjonsmodul B skal inkluderes.

For å regne prosentvis reduksjon av klimagassutslipp fra bygget, må omfanget til beregningsmetoden tilsvare beregningsmetoden for referanseverdiene, som er hentet fra rapporten Klimavennlige byggematerialer. Potensial for utslippskutt og barrierer mot bruk (Enova, 2020). Det står riktig henvisning til modul B4 i som beskriver omfanget i beregning av prosentvis reduksjon som skal sammenlignes med referanseverdi oppgitt i tabell Mat 01-03.

Publ. 27.05.2022

FA25
Hvilken versjon av NS 3451 skal legges til grunn i emnet Mat 01? 

I emnet Mat 01 henvises det til standarden NS 3451 – Bygningsdelstabellen i metodekapittel M1. Tidligfase klimagassberegning og M2.1 Reduksjon av klimagassutslipp. Disse to stedene står det kun NS 3451:2009, men korrekt referanse er NS 3451:2009+A1:2019 som det også henvises til i emnet Mat 02 – bærekraftige materialvalg – produktkrav.  

Etter at BREEAM-NOR v6.0 ble lansert, har det kommet en ny versjon av bygningsdelstabellen, nemlig NS 3451:2022. For vurderinger etter BREEAM-NOR v6.0 er det fortsatt NS 3451:2009+A1:2019 som skal anvendes når prosjektet skal avgjøre hvilke bygningsdeler som skal inkluderes i de ulike versjonene av klimagassberegningene. 

Publ. 27.05.2022

FA26
Hvor kommer referanseverdiene i tabell Mat 01-03 fra?

I andre avsnitt under M2.2 Referanseverdier står det følgende: BREEAM-NOR har innført referanseverdier i tabell Mat 01-03 slik de var beskrevet i høringsutkastet til revidert TEK 17 (høst 2021). Dette er ikke korrekt.

Referanseverdiene som er oppgitt i manualen baserer seg på arbeidet gjort i forbindelse med rapporten Klimavennlige byggematerialer. Potensial for utslippskutt og barrierer mot bruk (Enova, 2020).

I studien er det foreslått referanseverdier for klimagassutslipp fra materialbruk. verdiene er beregnet på bakgrunn av modellbygg for de mest vanlige bygningstypene, men justert noe for å kunne representere et nasjonalt gjennomsnitt med hensyn til løsningsvalg og tilgjengelige materialer. Det er disse referanseverdiene som er tatt inn i BREEAM-NOR v6.0.

De samme referanseverdiene ligger til grunn for DFØ (Direktoratet for forvaltning og økonomistyring) sitt verktøy for å beregne klimagassutslipp fra materialbruk i bygg.

Publ. 27.05.2022

FA44
Beregning av poeng for prosentvis klimagassreduksjon med FutureBuilt Zero-metoden

I emnet Mat 01 – bærekraftige materialvalg-LCA og klimagassberegninger, kan et prosjekt oppnå poeng basert på prosentvis reduksjon av klimagassutslipp sammenlignet med referanseverdien for den aktuelle bygningstypen. Prosjektet kan dokumentere den prosentvise reduksjonen enten ved å benytte metodebeskrivelsen basert på NS3720:2018 eller FutureBuilt Zero metoden (versjon 2.0, datert 14.06.2021).

Omfanget i FutureBuilt Zero metoden er forskjellig fra metoden beskrevet i metodekapittel M2. Reduksjon av klimagassutslipp. Siden Mat 01 handler om prosentvis reduksjon av klimagassutslipp fra materialer, må prosjekter som ønsker å benytte FutureBuilt Zero som metode, kun inkludere utslippstall for materialbruk. Utslipp knyttet til energi skal ikke regnes med. Det betyr at følgende skal inkluderes:

• Bygningsdel 22, 23, 24, 25, 26, 28
• Modul A1-A3, A4, A5, B2-B5, Bforbr, Cforbr, Dombruk, Bbiog, Bkarb
• Utslipp knyttet til energibruk skal ikke med (gjelder A5, B6 og Denergi)

Det er regnet ut egne referanseverdier for prosjekter som benytter FutureBuilt Zero. Dette for å få en referanseverdi som gjenspeiler omfanget, og som kan si noe om den prosentvise reduksjonen av klimagassutslipp som er oppnådd for materialer

Publ. 12.01.2023

FA91
Referanseverdi for industribygg

Det er behov for å sette en egen referanseverdi for industribygg. Klimagassutslipp for industribygg avhenger i stor grad av høyden på bygget. Det blir derfor ikke riktig å gi én felles verdi for alle industribygg. Referanseverdien vil derfor avhenge av byggets romhøyde.

For å sikre at riktig referanseverdi legges til grunn, må alle prosjekter som omfatter industribygg sende inn en teknisk avklaring med dokumentasjon/tegning(er) som viser prosjektert romhøyde i produksjon-/lagerrommet, det vil si høyde fra overkant gulv på grunn til underkant av tak. I tillegg skal byggets planlagte bebygde areal (BYA) oppgis. BYA er uavhengig av antall dekker, halvetasjer og mesaniner. Merk at referanseverdi for industri altså har et litt annet utgangspunkt enn andre bygningstyper.

Øvrige arealer med andre funksjoner, slik som kontor, bolig, forretning, kjeller, inkluderes ikke i BYA eller beregningen av romhøyde. Disse arealene skal benytte referanseverdien til den kategorien i tabell Mat 01-03 som vurderes som mest tilsvarende arealenes funksjon. Prosjektet skal så benytte metode M2.2 og beregne referanseverdi som et vektet snitt på bakgrunn av arealfordeling for hver bygningsfunksjon.

Publ.: 04.05.2023

FA98 

Bygningsintegrerte solceller   

Bygningsdel 49 i bygningsdelstabellen NS 3451:2009+A1:2019 inkluderer utstyr til solenergiproduksjon, for eksempel PV-paneler og transformere. Dersom solcellepaneler er bygningsintegrerte skal disse likevel alltid vurderes som bygningsdel 49, og ikke som en del av for eksempel utvendig kledning (Bygningsdel 235).

Bygningsintegrerte solcellepanel skal derfor ikke inngå i klimagassberegningene for kriterium 3.

Der solcellene i praksis utgjør en annen bygningsdel, for eksempel utvendig kledning, skal denne bygningsdelen ikke tas med i beregningen av klimagassutlipp (kriterium 1) og klimagassreduksjon (kriterium 3).

Publ. 29.06.2023

FA38
Presisering av ytelseskrav til bygningsprodukter

Første avsnitt for kriteriene 3 og 4 i Mat 02 inneholder en feil i den norske versjonen. Der står det at “De øvrige “hvite” skal være for alle seks miljøindikatorene”.

Riktig tekst skal være:

Kriterium 3: Minst 10 produkter fra produktgruppene i Tabell Mat 02-01 skal overholde minst én av følgende:

• tilfredsstille kriteriene i ECOproduct-metode 5.2 for å oppnå minst fire «grønne» miljøindikatorer, der én av dem skal være global oppvarming. De øvrige miljøindikatorene skal være grønne eller hvite.
• tilfredsstille kriteriene for EU Ecolabel eller miljømerket Svanen for sin produktgruppe.

Kriterium 4: Minst 15 produkter fra produktgruppene i Tabell Mat 02-01 skal overholde minst én av følgende:

• tilfredsstille kriteriene i ECOproduct-metode 5.2 for å oppnå minst fire «grønne» miljøindikatorer, der én av dem skal være global oppvarming. De øvrige miljøindikatorene skal være grønne eller hvite.
• tilfredsstille kriteriene for EU Ecolabel eller miljømerket Svanen for sin produktgruppe

De øvrige avsnittene i de nevnte kriteriene har ingen endringer.

Publ. 13.10.2022

FA49
Krav til antall tekniske EPD-er 

Manualen angir at det skal innhentes minst 15 EPD-er fra produktgruppene i tabell Mat 02 - 01 og at minimum 3 av de fremskaffede EPD-ene må være for tekniske produkter på nivå 3 i NS 3451:2009+A1:2019 Bygningsdelstabell, del 3 – 6 tekniske installasjoner. 

Dette er upresist. Det korrekte er at det stilles krav om totalt 15 EPD-er, hvorav minimum 3 av disse skal gjelde for tekniske produkter på nivå 3 i NS 3451:2009+A1:2019 Bygningsdelstabell, del 3 – 6, mens de resterende skal gjelde produktgrupper i tabell Mat 02-01.

Publ. 22.11.2022

FA90

Grenseverdier for fravær av miljøgifter

I minstekravet i Mat 02, fravær av miljøgifter, henvises det til Den Norske Prioritetslista samt kjemikalieregelverket REACH. 

Selv om kriteriet skal sikre fravær av miljøgifter vil produkter som tilfredsstiller grenseverdiene som er definert for REACH vedlegg XVII (Forbuds- og restriksjonslista) godtas.  

Der det ikke er satt noen grenseverdier, må produktet oppfylle grensen under eller lik ≤ 0.1% for stoffer som angitt i REACH SVHC (kandidatlista) og Prioritetslista.  

Det er i utgangspunktet forbudt å benytte produkter med innhold av stoffene i REACH vedlegg XIV (autorisasjonslista), med mindre produsenten har søkt og fått tildelt autorisasjon. Der autorisasjon foreligger og kan dokumenteres, kan stoffet godtas. 

 Publ. 29.06.2023

FA27
Minstekrav til kriterium 6-8

Som følge av kriterium 2 under Hea 02 , er kriteriene 6 – 8 under Mat 05 minstekrav fra sertifiseringsnivå pass. Det er ikke nødvendig å dokumentere forkravet under Mat 05, eller ta poeng på Mat 05, for å vise samsvar med Hea 02 kriterium 2.
Dersom prosjektet ønsker å ta poeng for kontrollplan og fuktmålinger, må forkravet i Mat 05 – risikoanalyse, også gjennomføres.

I pre-analyseverktøy vers.1.5 er dette korrigert slik at kriterier 6-8 i Mat 05 må oppfylles for alle sertifiseringsnivåer. Denne er da uavhengig oppfyllelse av forkravet.

Publisert 29.04.2022. Oppdatert 25.11.2022

FA40
Bygging under tildekking

Kriterium 9 i emnet Mat 05 henviser til «Definisjoner» for videre forklaring av hva som menes med et teltbasert beskyttelsessystem. Det riktige skal være «Metode».

Kriterium 9 rettes til:
Det bygges under tildekking, f.eks. med teltbasert beskyttelsessystem (se Metode).

Publ. 13.10.2022

FA41
Færre enn 10 anbefalinger for ombruk

Dersom resultatet av ombrukskartleggingen viser at det finnes færre enn 10 anbefalinger for ombruk, må ombrukskartleggingen med anbefalingene sendes til Grønn Byggallianse for teknisk avklaring. I tillegg må det legges ved en bekreftelse fra den som har utført ombrukskartleggingen på at ombrukskartleggingen er gjennomført iht. kriterium og metode som beskrevet i emnet. 

Publ. 13.10.2022 

FA102
Hvordan regne 20% av ombrukbare bygningskomponenter 

For bygningskomponenter på tresifret nivå, der NS 3451:2009+A1:2019 inneholder flere produktgrupper, vil produktgruppene telle hver for seg. Eksempelvis vil 20% ombruk av vinduer og 20% ombruk av dører regnes som 2 av 5 produktgrupper selv om begge er nivå tre kode «244». 

I tilfeller der to eller flere ulike bygningskomponenter til sammen utgjør 20 % av en produktgruppe, kan de regnes som en av de 5 produktgruppene. Som eksempel kan prosjektet ombruke kryssfiner-panel og diffusorer, og regne det som en av de 5 produktgruppene hvis de til sammen utgjør mer enn 20% av produktgruppen «246 innvendig overflater og kledninger»

Publ. 19.10.2023

FA50
Ikke krav i steg 2 for Mat 07 

Tabell Int-06 i innledningskapittelet inneholder emnevis oversikt over stegkrav. For emnet Mat 07 Endringsdyktighet og ombrukbarhet, er det satt kryss i denne tabellen i kolonnen for steg 2. Dette er en anbefaling, ikke et krav og kan derfor ses bort fra. 

Publ. 13.10.2022 

FA35
Ombruk og beregning av sorteringsgrad 

Byggavfall som blir levert til ombruk (se definisjon Wst 01 D5), skal inkluderes i «andel sortert» ved vurdering av om sorteringskravet i Tabell Wst 01-02 er oppnådd. Dette er i samsvar med veiledning til § 9.8 i TEK 17 og i tråd med oppsettet i Blankett 5178 og 5179 fra Direktoratet for byggkvalitet (DiBK). 

Publisert: 09.09.2022 

FA61
Minstekrav for sertifiseringsnivå Outstanding 

I manualens innledning, tabell Int-04 BREEAM-NORs minstekrav etter klassifiseringsnivå, mangler angivelse av poeng for kriterium 3 under emnet Wst 01.  

Minstekravene for klassifiseringsnivå Outstanding under Wst 01 er: 

• Kriterium 1 
• Kriterium 3 (1 poeng) 
• Kriterium 4 (2 poeng) 

Publ. 13.10.2022 

FA89
Omfanget av klargjøring for ombruk og materialgjenvinning

I Wst 01 belønnes prosjektet for å legge godt nok til rette for at en så høy andel som mulig av avfallet blir materialgjenvunnet eller ombrukt.

Tilrettelegging for materialgjenvinning og ombruk betyr at prosjektet har sikret at materialene kan ombrukes eller materialgjenvinnes, og har undersøkt muligheter hos avfallsentreprenøren, gjenvinningsstasjonen eller andre aktører, for å materialgjenvinne eller ombruke materialer i de ulike nedstrømsløsningene. Intensjonen er å håndtere avfallet på byggeplassen på en slik måte at det muliggjør potensiell materialgjenvinning eller ombruk i neste ledd.

Ordlyden “klargjort for” tilsier at prosjektet skal dokumentere at de har klargjort avfallet for ombruk, ikke at det faktisk er ombrukt. Det er derfor ikke noe krav til at prosjektene på noen måte dokumenterer at byggeavfallet faktisk er materialgjenvunnet eller ombrukt nedstrøms.

Dokumentasjonskravet for prosjekteringsfasen: “Avtaler med mottaker av gravemasser og avfall som viser ombruk eller nedstrømsløsninger for de ulike fraksjonene.” Betyr at prosjektet skal vise at det har muliggjort ombruk eller materialgjenvinning. For å dokumentere dette må prosjektet/entreprenør inngå avtaler med renovasjonsselskaper, avfallsentreprenører eller andre aktører som kan ta imot avfallet. Avtalen må vise at mottaker kan ta det inn i kretsløpet, på en måte som ikke er energigjenvinning. Om alt avfallet faktisk går til materialgjenvinning eller ombruk stilles det ikke krav til å dokumentere.

Klargjøringen vil avhenge av hvert prosjekts planlagte nedstrømsløsninger og de avtalene som inngås. Prosjektets avtaler som skal leveres inn i prosjekteringsfasen må synliggjøre hvordan det er tenkt at avfallet behandles av avfallsentreprenør og at prosjektets behandling av avfall gjør nedstrømsløsningene realistiske.

Publ.: 24.01.2023

FA101
Beregning av andel klargjort for ombruk og materialgjenvinning 

Tabell Wst 01-03 er noe uklar i angivelsen av hva som skal inkluderes i beregningen av andel klargjort for ombruk og materialgjenvinning. Andel klargjort for ombruk og materialgjenvinning skal beregnes ut ifra det totale ordinære bygg- og riveavfallet. Avfall som sendes til energigjenvinning stammer fra ordinært avfall, men regnes ikke som klargjort. 

Gravemasser og farlig avfall skal ikke tas med i beregningen. 

Publ. 19.10.2023

FA28
Samsvarer kriterium 2-6 i LE03 – håndtering av påvirkning på økologi med krav i EUs taksonomi for bærekraftig finans Annex 1?

I tabell Int-09 som viser hvilke emner som bidrar til å oppfylle EUs taksonomi for bærekraftig finans, står det at kriterium 2-6 i LE 03 må oppfylles for å vise samsvar med taksonomien. Dette er feil. Prosjektet trenger ikke å oppfylle kriterium 2-6 i LE03 for å vise samsvar.

Lenke til korrekt, oppdatert oversikt over hvilke kriterier i BREEAM-NOR v6.0 som svarer ut EU taksonomien finner du her: https://dev.byggalliansen.inbusinessclients.no/kunnskapssenter/nye-rammebetingelser-for-baerekraft-i-bygg-og-eiendom/#1647613482065-e8197910-5b9b

I pre-analyseverktøy publisert etter 22.04.2022 er det lagt inn en ekstra linje for å krysse av yes/no om kriterium 2 i LE03 er oppfylt.

Publ. 29.04.2022

FA29
Gis det poeng for oppfyllelse av forkravet i LE 04 slik det står i den engelske utgaven av BREEAM-NOR v6.0? 

Den engelske versjonen av BREEAM-NOR v6.0 har en skrivefeil i forkravet. Der står det at forkravet gir ett poeng. Ingen forkrav skal gi poeng. Det står riktig i den norske versjonen av manualen. Forkravet er kopiert fra BREEAM UK 2018, og heller ikke der gis det poeng for forkrav. 

Publ. 27.05.2022

FA52
Henvisning til tabell E-09 i LE04 

I LE04 – Økologisk endring og forbedring henvises det 4 steder til tabell E-09 i vedlegg E som viser belønningsskala for Netto Biodiversitetsforbedring. Denne tabellen finnes ikke. Den riktige henvisningen i disse fire tilfellene er tabell E-07 Poengskala i vedlegg E. 

Publ. 13.10.2022 

FA30
Forkrav: hvilken kvalifisert konsulent skal benyttes til risikoanalysen for overvann?

I forkravet i LE 08 er det henvist til kvalifisert konsulent for utarbeidelse av risikoanalyse for overvann. Siden det finnes to definisjoner av kvalifisert konsulent i dette emnet, ville det korrekte vært å henvise til definisjon D8 kvalifisert konsulent – overvannshåndtering, da en risikoanalyse for overvann innebærer omfattende beregninger, og vil kreve større kompetanse enn definisjon D9 beskriver. Det anbefales derfor at prosjektet benytter en hydrolog eller ingeniør som oppfyller kompetansekravene beskrevet i definisjon D8 til å utarbeide grunnlaget for risikoanalysen. Dette for å få en best mulig risikoanalyse av overvann.

I metode M2.1 Risikoanalyse er det tilsvarende kvalifisert konsulent (overvannshåndtering), som henvisningen gjelder.

Publ. 29.04.2022

FA31
I kriterium 5, 7 og 9 i LE 08 brukes ulike begreper. Er meningen den samme?

Kriterium 5, 7 og 9 omhandler ulike trinn i overvannsbehandling, men ordlyden skal være identisk. Det betyr at begrepet «på» i kriterium 5 skal byttes ut med «for» og begrepet «eiendom» i kriterium 9 skal byttes ut med «utbyggingsområde».

Publ. 29.04.2022

FA56
Klimaframskriving av nedbør

LE 08 metoder M2.1 og M3.2 peker på at det skal benyttes lokalt gjeldende IVF-kurve og utslippsscenario RCP 8.5 for beregning av fremtidig nedbør, med henvisning til www.klimaservicesenter.no.

Fordi det er store usikkerheter knyttet til klimaframskriving av nedbør, anbefaler Norsk klimaservicesenter at det for beregning av framtidig nedbør benyttes klimapåslag. Anbefalingen om klimapåslag skal derfor benyttes for framskriving av nedbør i metodene M2.1 og M3.1.

Anbefalte klimapåslag, som legges på dagens dimensjonerende nedbørsverdier (IVF-statistikk), er utarbeidet av Norsk klimaservicesenter, for å hensynta forventet endring i dimensjonerende nedbør fram mot slutten av århundret (RCP 8.5).

For framskriving av dimensjonerende framtidig nedbør anbefaler Norsk klimaservicesenter å benytte klimapåslag på 40 eller 50 %. Hvilket klimapåslag som skal benyttes vil variere avhengig av lokasjon, og må vurderes i hvert enkelt prosjekt.

Mer om Norsk klimaservicesenters klimapåslag for kraftig nedbør, finnes i rapporten «Klimapåslag for korttidsnedbør», anbefalte verdier for Norge, Norsk klimaservicesenter, NCCS report, 5/2019.

Begrepene klimapåslag og klimafaktor, brukes om hverandre. Et klimapåslag på 40 % tilsvarer en klimafaktor på 1,4.

Publ. 12.01.2023 Oppdatert: 10.03.2023

FA92
Beregning for håndtering av 5 mm nedbør

I metode M3 Håndtering av 5 mm nedbør er det angitt volum og periode som skal benyttes. I andre avsnitt  står det at det skal benyttes lokalt gjeldende IVF-kurve og utslippsscenario RCP 8.5 for beregning av fremtidig nedbør. Siden det er angitt volum og periode, kan man se bort fra denne setningen.

Publ.: 24.01.2023

FA91
Manglende punkt i kriterium 8 i engelsk utgave

Den engelske utgaven av manualen har slått sammen to punkter i kriterium 8. Punkt c skulle vært delt i to separate punkter, c og d, og samsvare med metodene M5.3 og M5.4:

c. At least 70% of the site area has permeable and/or vegetated surfaces.
d. At least 70% of the roof area is constructed as a green or blue-green roof (see Definitions).
e. Achieved a blue-green factor of 0.7 for dense urban area, 0.8 for an open urban area and 0.9 for other areas.

Publ.: 04.05.2023

FA45
Definisjon av miljøvennlige kuldemedier 

Metode M2 beskriver at “naturlige eller miljøvennlige kuldemedier, som luft og vann (f.eks. litiumbromid- eller vannabsorpsjonskjølere)” gir automatisk oppfyllelse av kriteriene for lekkasjedeteksjon.  

Selv om et kuldemedium opptrer naturlig i atmosfæren og har lav GWP er det ikke å anse som miljøvennlig. Eksempelvis er CO2 en naturlig gass med GWP lik 1. Likevel er CO2 en skadelig drivhusgass. Det er derfor kun kuldemedier basert på luft og vann som gir automatisk oppfyllelse av kriterium 6, lekkasjedeteksjon. 

Publ. 29.06.2023 

FA43
Måleenhet for utslipp fra biomasse

Kriterium 3, og metodekapittel M1.7 og M1.10 angir feil måleenhet.

Riktig tekst i kriterium 3 skal da være som følger:

Følgende rapporteres via BREEAM-NOR revisorrapport: direkte og indirekte NOX-utslipp, PM10 og VOC-verdier i mg/m³, og energiforbruk i kWh/m²/år fra romoppvarmings-, ventilasjonsoppvarmings- og varmtvannssystemer.

Riktig tekst i første strekpunkt på M1.7 er som følger:

NOx målt i mg/m³ (11 % O₂ tørr basis) brenselforsyning (brutto brennverdi (GCV)) for biomasse, fast brensel og trepellets.

Riktig tekst i siste setning i M1.10 er som følger:

Da må beregningen fortsatt gjennomføres iht. Pol 02-regnereglene, men NOx-utslippene kan settes som 0 mg/m³, ettersom de allokeres som indirekte utslipp.

Publ. 22.11.2022

FA73
Korrekt henvisning til paragraf i Forurensningsforskriften

I metode M1.2 henvises det til §7-6 i Forskrift om begrensning av forurensning. Riktig paragraf for å fastsette forurensningsgrad i området er §7-9 Grenseverdier.  

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2004-06-01-931/KAPITTEL_3-1-2#KAPITTEL_3-1-2  

Publ. 29.06.2023

FA88
Vurdering av fjernvarme

Pol 02 omhandler lokal luftkvalitet. Utslipp fra fjernvarme vil påvirke den lokale luftkvaliteten der fjernvarmeanlegget er lokalisert, men ikke nødvendigvis den lokale luftkvaliteten til selve prosjektet.  I manualens metodedel M1.10 er det beskrevet at fjernvarme skal vurderes. Dette er ikke riktig. Fjernvarme er utenfor omfanget til Pol 02 og metodedelen kan derfor ses bort fra.   

For Pol 02 utgår derfor metode M1.10 Fjernvarme og definisjon D2 Fjernvarme. 

 To poeng kan tildeles for prosjekter som benytter fjernvarme i henhold til kriterium 1, dersom det ikke benyttes andre oppvarmings- og varmtvannssystemer med forbrenning. Prosjekter tilknyttet fjernvarme vil dermed kunne oppnå full uttelling i emnet. 

 Prosjektet trenger derfor ikke å dokumentere utslipp fra fjernvarmeanlegget. 

 Å unnlate fjernvarme fra vurdering i kriterium 2-3 i Pol 02 vil ikke påvirke prosjektenes ytelse eller kvaliteter, da prosjektene ikke kan påvirke utslipp fra fjernvarme utenfor utbyggingsområdet.  

Publ. 19.10.2023

1) Dersom det er flere bygg (som skal sertifiseres) på tomten og en LCC vil bli gjennomført for å dekke alle byggene, kan denne studien brukes som bevis for alle prosjektene?

Svar: Dette kan godkjennes forutsatt at resultatene  dekker alle byggene. Dersom det ikke er overføringsverdi mellom byggene, må det gjennomføres en LCC for hvert av byggene.

2) Kan NS 3454:2013 brukes i stedet for ISO 15686-5:2008 for å beregne livssykluskostnader i henhold til Man 02?

Svar:  Ja. Dersom NS 3454 tas i bruk er det anbefalt å gjøre usikkerhets- og risikoanalyse i tråd med ISO 15686-5:2008.

1) Er Miljøfyrtårn godkjent som «tilsvarende standard» til ISO 14001 og EMAS ved Man 03?

Svar Ja.

2) 04.02.19 Må gjenbrukt forskaling av trevirke være lovlig hogget og forhandlet? 

Svar: Ombrukbar (=re-usable) forskaling er produsert med intensjon om å kunne bli benyttet flere ganger på ulike byggeplasser/prosjekter. Det må verifiseres at slike produkter er lovlig hogget og forhandlet. For gjenbrukt (=reclaimed) trevirke som har vært benyttet andre steder, men som ikke skal ombrukes, er det ikke nødvendig å dokumentere at trevirket er lovlig hogget og forhandlet. Det kreves allikevel bevis for at trevirket faktisk er gjenbrukt.

Henviser også til KBCN0654: https://kb.breeam.com/knowledgebase/reclaimed-timber-as-legal/

3) Dokumentasjon på at tømmer og treprodukter benyttet i bygget er lovlig hogget og forhandlet iht. EUs Tømmerforordning (EU) nr. 995/2010.
– Hvordan vise samsvar?

Svar: vise til EUTR-erklæring fra leverandør/produsent ELLER vise til at leverandør/produsent er PEFC- eller FSC-sertifisert og at produktet er omfattet av sertifikatet.

4) 22.07.2020. Sjekkliste A1, punkt 1b om universell utforming: Er kravet om tilgjengelighet for rullestol-brukere oppfylt hvis prosjektet ved behov avholder møter på hovedkontoret (e.l.) der kravene til universelt utformede lokaler og adkomst er oppfylt?

Svar: Nei, punktet gjelder tilgjengelighet på byggeplassen og kan ikke løses ved lokaler andre steder. Punktet innskrenkes ikke til kun å gjelde møter. Det omfatter også arbeidsbrakker, noe som blant annet omfatter spise- og toalettbrakker.

Formålet med punktet er å sikre at funksjonshemmede ikke blir diskriminert. Møter på hovedkontoret eller andre steder utenfor byggeplass som er universelt utformet ivaretar hverken kriteriet eller formålet med emnet og godkjennes ikke.

5) 22.07.2020. Sjekkliste A1 punkt 4a: Er kravet om separate toaletter for kvinner og menn, samt universell utforming oppfylt hvis prosjektet har avtale om å benytte samsvarende toaletter i nærliggende bygninger?

Svar: En slik løsning kan aksepteres hvis den etter revisors vurdering oppfyller formålet om å ivareta arbeidernes velferd, helse og sikkerhet. For eksempel vil fasiliteter som ligger langt unna, opp en trapp eller med bratt stigning ikke oppfylle kravet. Revisor må gjøre en vurdering for hvert enkelt prosjekt og eventuelt sende inn en teknisk avklaring.

6) 16.09.20. Kan ombrukt og gjenvunnet trevirke brukes i BREEAM-prosjekter, og hvordan skal man dokumentere forkravet i Man 03 og minstekravet i Mat 03?

Svar: Bruk av ombrukt og gjenvunnet trevirke vil samtidig som det gir nytt liv til gamle materialer, hindre ulovlig avvirkning. Dokumentert ombrukt trevirke kan derfor benyttes selv om det ikke kan dokumenteres at trevirket er lovlig hogget og forhandlet.

7) Sjekkliste A1. Krav om revisorbefaring 

Samsvarsnotat SN1.4 under Man 03, gjelder for kriterier 7b, 8a og 8b og ikke kun for kriterium 8b, som det kan tolkes av manualen. 

Det er krav om at revisor gjennomfører befaring i henhold til sjekkliste A1 for kriterier 7b, 8a og 8b. 

Sjekkliste A1 er en kontrolliste for revisors befaring som skal signeres av revisor. Sjekklisten henviser direkte til revisors dokumentasjonskrav. 

Publ. 22.11.2022 

1) 28.10.2019. I dokumentasjonskravet til MAN 04 kriterium 1-6 er «budsjett» oppgitt som ett av punktene. Hvilket budsjett er ønsket og hvorfor skal det oppgis?

Svar: Det henvises til avklaringen på Knowledge Base (KBCN0893) for ytterligere forklaring av denne problemstillingen: https://kb.breeam.com/knowledgebase/project-budget/

1) Er det andre typer av blendingskontroll, i tillegg til de som er nevnt i manualen, som kan samsvare med vurderingskriteriene?

Svar: Andre typer av blendingskontroll kan aksepteres dersom prosjektet kan dokumentere at foreslått løsning eliminerer blending og samsvarer med kriteriene. Revisor må godta løsningen.

2) 04.02.19. Er det mulig å oppnå 6 poeng i HEA 01 slik som det står i versjon 1.1 av manualen?

Svar: Nei. Det ikke mulig å oppnå 6 poeng innen HEA 01, kun 4 poeng totalt, uavhengig av byggtype. Dette ser man også i pre-analyse-verktøyet. Det er dessverre en feil i versjon 1.1 av manualen, som vil korrigeres i versjon 1.2 som kommer våren 2019.

3) 12.03.2019. I HEA 01 kriterium 2b henvises det til tabell 11 Jevnhetskriterier for dagslys. Kan man dokumentere med forskjellig metode for rom i samme bygg eller må man velge enten a) eller b) og c) og benytte denne metoden på alle rommene i bygget?

Svar: Man må benytte samme metode i alle rom. Det henvises til Knowledge Base avklaringen KBCN0579 for mer informasjon: https://kb.breeam.com/knowledgebase/applying-the-daylighting-criteria/

4) 12.03.2019. Omfanget av dagslysberegninger – representativt utvalg: Kan man i HEA 01 velge et representativt utvalg som grunnlag for dagslysberegninger der man tar utgangspunkt i “worst case”-rom?

Svar: Det er riktig. Man kan beregne dagslys for et utvalg av rom, forutsatt at utvalget er representativt for hele bygget og inkluderer de rommene med dårligst forutsetninger. En forutsetning for bruk av denne metoden, er at bygget er stort eller ensartet nok. Revisor og prosjekteringsgruppen skal i disse tilfellene benytte sin dømmekraft til å avgjøre hvilken metode som benyttes for å identifisere utvalget av rom, og sikre at det er korrekt og representativt for bygget.

5) Oppdatert 15.01.2021. Skal dagslysberegninger utføres for 80 % av arealet eller antall rom?

Svar:

Andelen rom med tilstrekkelig dagslys skal beregnes i forhold til totalt areal per romtype. Eksempelvis er kjøkken en romtype. Hver romtype må tilfredsstille kravet om at 80% av arealet skal oppfylle dagslyskravene.

Fordi den gjennomsnittlige dagslysfaktoren er et mål på dagslys over hele rommet, må dette arealet deretter rundes opp til antall hele rom av hver romtype som oppfyller kravet.

Hvis et rom er vesentlig større enn andre rom med samme funksjon, skal det regnes som en separat romtype. For eksempel, en matbutikk som er vesentlig større enn andre butikker i et kjøpesenter.

Se for øvrig egen FAQ for boliger og Knowledge Base artikkelen KBCN0471 for ytterligere forklaring rundt denne problemstillingen.

6) 22.01.2020. Vurderingskriterie 3: Ukorrekt henvisning til samsvarsnotat

I versjon 1.2 av manualen ble det lagt inn en referanse til SN 2 i vurderingskriterie 3. Korrekt referanse her er SN 12.

7) 15.01.2021. Hvordan skal dagslysberegninger for 80% av arealet utføres for boliger?

Hver boenhet må oppfylle kravet hver for seg. Dette er fordi man ikke kan bevege seg fritt mellom boligene til et område med tilstrekkelig dagslysfaktor.

80 %-regelen er sjelden relevant for bolig i og med at man må beregne dagslysnivå for hele rom (se FAQ nr. 5). Det betyr at hele kjøkkenet, stuen og arbeidsrom må oppfylle kravet. Det er kun hvis boligen har flere rom med samme funksjon, at 80%-regelen kan benyttes, for eksempel flere stuer.

Soverom anses ikke som et relevant rom med unntak av soverom som også skal fungere som hjemmekontor.

Husk at prosjektet fortsatt må oppfylle kravene i TEK til dagslysfaktor.

8) 15.01.2021. Hvordan beregnes dagslys for ulike romtyper i bygg med åpne planløsninger?

Det er kun adgang til å skille ut funksjoner i et stort rom hvis det er prosjektert og bygget med et tydelig skille mellom areal med ulike funksjoner. Eksempler kan være endring i takhøyde, eller andre skiller. Det er altså ikke tilstrekkelig å kun markere på tegningen at arealet er ment som gangareal eller liknende. Dette fordi det er byggets iboende kvaliteter som belønnes. Hvis det bare er en møbleringsløsning, er dette ikke en iboende kvalitet.

Der det ikke er tydelig skille må alt vurderes som relevant areal og hele rommet skal oppfylle dagslyskravet.

Revisor kan bruke skjønn til å avgjøre om løsningen er samsvarende og begrunne dette. Hvis tvil, anbefales en teknisk avklaring.

9) Hvordan skal kriterium 1, krav til høyfrekvent driver/ballaster, tolkes for LED-belysning med driver?

For LED-belysning (enten det er med eller uten dimmer) skal driveren være utstyrt med enten amplitudemodulasjon (AM),pulsbreddemodulasjon (PBM) eller en kombinasjon av disse (hybriddimming). PBM innebærer at man driver lysdiodene med en modulert (pulset) strøm. Dette vil gi et utslag på frekvensen (rippel) som kan oppfattes som flimring. Flimmereffekten begrenses ved å benytte en så høy frekvens som mulig ved modulasjonen. Dersom PBM benyttes, er det anbefalt at driveren har en utgangsfrekvens på minimum 450 Hz for å redusere/fjerne flimmer (se punkt 3 under). I denne sammenheng snakker vi om en høyere frekvens. Dette er ikke det samme som begrepet høyfrekvent ballast/driver/transformator som er koblet til installasjon av utladningslamper, lysrør og kompaktlysrør. For å redusere/fjerne flimmer i slike lamper er det vanlig å ha en elektronisk høyfrekvent forkobling, frekvens > 40 000 Hz.

Det er en noe upresis henvisning til tilleggsinformasjon i kravet i BREEAM-NOR 2016 v1.2 manualen, da begrepet høyfrekvent kobles til LED-belysning. Første avsnitt under høyfrekvent ballast gjelder ikke LED-belysning. Andre avsnitt gjelder all LED-belysning med driver, ikke bare 230 V, og burde hatt en egen overskrift.

Vi minner om hensikten til kravet, som er å sikre flimmerfri belysning, og henviser til anbefalingene i Faktaark 07 – Led og flimmer fra Lyskultur under tilleggsinformasjon, som gir råd for å sikre dette.  Se oppsummering:

1. Benytt helst regulerbare LED-armaturer med amplitude- eller hybriddimming.
2. Anbefalt flimmergrense: Maksimal flimmerprosent ≤ flimmerfrekvens x 0,08.
3. Ved bruk av drivere med pulsbreddemodulasjon (PBM) bør frekvensen være minimum 450 Hz.
4. Sørg for at dimmer er kompatibel med LED-armatur/-lampe. Konsulter leverandør dersom det er usikkerhet.

Publisert 30.06.2021 Oppdatert 20.05.2022.

1) 22.07.2020. BREEAM stiller krav om at dekorativ maling og lakk er testet mot BS EN ISO 11890-2: 2006 og resultatene er i samsvar med grensen til VOC -innhold i direktiv 2004 / 42 / EF (fase II). Hvilken maling i bygget dekkes av dette?

Svar: Hensikten med kriteriene er å sikre et sunt innemiljø for brukerne av bygget. Som en generell regel skal all maling og lakk som beboerne og brukerne blir eksponert for vurderes, det vil si maling som brukes på vegger, tak, gulv, dører, etc.

Merk at fabrikkpåført overflatebehandlig inngår som en del av produktet og derfor ikke skal vurderes som dekorativ maling og lakk. Produktet må i sin helhet oppfylle produktkravene. For eksempel for trepanel med fabrikkpåført overflatebehandlig, må hele produktet, det vil si alle elementene som inngår i produktet, inkludert overflatebehandlingen, oppfylle kravene som stilles til trepanelprodukter.

Maling spesifisert for spesielle produkter blir ikke vurdert som dekorativ maling og lakk da disse faller utenfor standardene spesifisert i manualen.

2) 04.02.2019. Standarden EN 13779:2007 er tilbaketrukket (01/02/2018) – hvilke standarder for de ulike kriteriene er nå gjeldende?

Svar:Informasjon om hvilken standard som gjelder for de ulike kriteriene finner du i KBCN1054 her: https://kb.breeam.com/knowledgebase/ventilation-withdrawal-of-en-137792007/

3) 04.02.2019. Hvorfor er det oppgitt at formaldehyd skal testes for både 3 dager og 28 dager på flere kategorier i tabell 15 under HEA 02 i versjon 1.1 av manualen? I versjon 1.0 var dette valgfritt.

Svar: Det er fortsatt slik at man enten kan oppfylle formaldehydkravene for 3 dager ELLER 28 dager. Dette vil bli korrigert i versjon 1.2 av BREEAM-NOR 2016 som kommer våren 2019.

4) 04.02.2019. Hvilken utslippsparameter er korrekt i tabell 15 under HEA 02?

Svar: I engelsk versjon 1.1 av BREEAM-NOR har utslippsparameteren «μg/m³h» blitt benyttet. Her har det sneket seg inn en «h» for mye. Det er «μg/m³» som er riktig. Dette vil bli oppdatert i BREEAM-NOR 2016 versjon 1.2 som kommer våren 2019.

5) 04.02.2019. Kan HEA 02 egendeklarasjonsskjemaer benyttes i 2012-prosjekter og omvendt?

Svar: Ja, HEA 02 og HEA 9 egendeklarasjonsskjemaer kan benyttes for alle typer prosjekt, så fremt kriteriene for det aktuelle produktet er dokumentert. Prosjektet må selv sjekke om kriteriene er like for produktkategorien det gjelder i HEA 02 og HEA 9 og dersom det er en eller flere punkter som ikke dekkes må dette dokumenteres separat. Det påpekes at Grønn Byggallianse ikke er ansvarlige for egendeklarasjonsskjemaene utarbeidet av tredjepart, slik som CoBuilder og Prosjektdok.

6) 19.08.2019. Hvordan tolker man vurderingskriteriene 7 og 9 dersom en produktkategori ikke benyttes i et prosjekt?

Svar: Dersom en produktkategori ikke benyttes i et prosjekt, kan denne telle som oppfylt.

7) 19.08.2019. Ivaretar Svanemerket BREEAM-NOR-kravene for trebaserte plater?

Svar: Ja, men med unntaket som er beskrevet under.

TVOC: Svanen krever ikke en test av TVOC for ubehandlede limte trebaserte plater. Disse platene inneholder som regel formaldehydbasert lim (med urea, fenol og melamin). Det er limet som da vil bidra til VOC i form av formaldehyd.

8) 19.08.2019. Tilfredsstiller EcoProduct-vurderingen “grønn” kravene i HEA 02?

Svar: Ja. Produkter med grønn vurdering under “Inneklima” i EcoProduct ivaretar kravene i HEA 02.

9) 28.10.2019. Kan alternativer til ISO16000-9 og ISO16000-10 godkjennes som prøvestandarder?

Svar: Ja. Samsvar med kravene i CDPH metode 1.2 kan også godkjennes. Andre testmetoder/-standarder kan også være aktuelle dersom det kan demonstreres at disse er like strenge/robuste som standardene nevnt i tabellen.

10) 22.01.2020. For enkelte produktkategorier oppgir tabell 14 standarder i beskrivelsen av produktkategorien. Hvis et produkt ikke omfattes av denne standarden, omfattes det da av emisjonskravene?

Nei. For å dokumentere samsvar er det kun produkttyper som omfattes av de standardene som står i beskrivelsen av produktkategorien som skal legges til grunn. Dette gjelder produktkategori B, C, D, E, F, H og J i tabell 14. Prosjektet må beskrive unntakene tydelig i bevisdokumentasjonen. Eksempelvis skal man levere emisjonsdokumentasjon for treplater brukt i kjøkken- og baderomsinnredning, men standarden som beskrives under kategori B gjelder ikke for alle treplater brukt i kjøkken- og baderomsinnredning. Hvis det er benyttet slike plater i innredningen, er disse utelatt fra emisjonskravet. Slike produkter kan imidlertid påvirke inneluftkvaliteten. Det er derfor hensiktsmessig, men ikke et krav, å sikre at også disse har lave utslippsnivå.

11) 21.04.2020. Er fugeskum inkludert i tabell 14?

Svar: Fugeskum er i samme kategori som for Fugemasse i Hea 02.

Årsaken er at fugeskum som regel inneholder de samme kjemiske stoffene som fugemasser, noe som da vil si at de gir samme emisjoner til inneluften.

12) 21.04.2020. Skal plan for inneluftkvalitet vurdere forurensende aktiviteter og prosesser i selve byggefasen?

Svar: Nei. Planen skal kun vurdere forurensende aktiviteter og prosesser i driftsfasen av bygget. Eksempler på slike arealer kan være printerrom, garasjer, toalettområder eller arealer med håndverksvirksomhet.

13) 16.04.2021. Kan SINTEF Miljøsertifikat benyttes som dokumentasjon for BREEAM?

Ja, SINTEF Miljøsertifikat er godkjent for å dokumentere emisjoner for materialer i tabell 14.

1)12.03.2019. Hea 03 kriterium 7 sier at prosjektet i konseptutredningen skal ta stilling til graden av brukerkontroll i bygget. Finnes det noen veiledning på dette?

Svar: I BREEAM-NOR 2012 og emnet HEA 11 Termisk komfort var det et absolutt krav til overtidsstyring av temperatur. I BREEAM-NOR 2016 må prosjektet i stedet vise hvilke vurderinger som er gjort rundt strategien for brukerkontroll og begrunne hvorfor løsningene er valgt. Det finnes anbefalte retningslinjer i Knowledge Base-avklaringen KBCN0170: https://kb.breeam.com/knowledgebase/nc11-hea-03-which-spaces-should-be-included-excluded-for-the-assessment-of-thermal-zoning-controls/Her gis retningslinjer for vurderingen når man utvikler strategien for brukerkontroll for bygget. Designteamet kan velge andre strategier, men de må begrunnes.

1)Kan sykkelfeltet og gangstien være felles mellom inngangspartiet og sykkelparkeringen dersom avstanden er kort?

Svar: Nei. Det skal være en separat sykkelvei og gangsti i samsvar med kriteriene, med mindre det kan vises at det vil være umulig å sykle mellom inngangspartiet og sykkelparkeringen (for eksempel dersom det finnes en port og syklistene er nødt til å gå av sykkelen for å trille frem til inngangspartiet).

2) 12.03.2019. Under krav Inkluderende og tilgjengelig utforming (bare næringsbygg) (krav 12-14)

For å kunne tildele ett poeng for «Inkluderende og tilgjengelig utforming (bare næringsbygg)» må prosjektet demonstrere samsvar med alle krav i veilederen for publikumsbygg. Sjekklistene skal benyttes uavhengig av prosjekt ettersom det er myndighetskrav, men kolonnen med «Anbefalte tilleggsytelser» er kun et krav for publikumsbygg.

Publikumsbygg er definert som følgende av DiBK i verktøyet: Byggverk for publikum bygninger eller del av en bygning som skal være tilgjengelig for publikum. Et byggverk for publikum kan være bygning som inneholder lokaler for servicefunksjoner (posthus, bank, bibliotek etc.), overnatting (hotell, pensjonat etc.), samfunnsfunksjoner (forsamlingslokale, idrettsbygninger, skole/undervisning, barnehage etc.), institusjoner for syke og gamle, kontorer som er åpne for publikum, forretninger, restauranter, kiosker og offentlige etater.

3) 12.03.2019. Kan man få poeng for ivaretakelse av krav til Universell Utforming i HEA 06 dersom man ikke har uteområder med ekstern adkomst?

Svar: Nei. Dersom et prosjekt ikke har uteområder med adkomst eksternt i henhold til SN1, vil poengene i HEA 06 filtreres ut i pre-analysen, og således også kravene i Universell utforming. Utover kravene i TEK10, anbefales det likevel å benytte kriteriene i 12-18 til inspirasjon for å søke gode kvaliteter, men prosjektet får altså ikke uttelling i BREEAM-NOR i form av poeng.

4) 12.03.2019. I Hea 06 henvises det til TEK 10 for kravene knyttet til universell utforming. Mitt prosjekt er rammesøkt etter TEK17. Hvilken teknisk forskrift skal jeg følge?

Svar: For å oppfylle kravene til «Inkluderende og tilgjengelig utforming» i Hea 06 må prosjektet oppfylle kravene i TEK10. Det betyr at prosjektet kan benytte TEK17 der den ikke avviker fra TEK10. For eksempel er listen over anbefalte tilleggsytelser ikke endret. På noen områder er TEK17 mer fleksibel mhp. løsningsvalg. Da må prosjektet sikre at løsningen som velges oppfyller kravene i TEK10. Se her for en sammenstilling av forskriftene TEK10 og TEK17 fra DIBK: https://dibk.no/globalassets/34.-byggereglene/tek17-superside/sammenstilling-av-forskriftene-tek10-og-tek17-11.07.17.pdf

5) 15.01.2021. Lenkene til DiBKs prosjekteringsverktøy i manualen for tilgjengelig publikumsbygg og boligbygg er tatt bort fra deres nettsider. Hvilke sjekklister skal benyttes for utarbeidelse av adkomststrategi?

Svar: For utarbeidelse av adkomststrategi i BREEAM-NOR 2016 er det prosjekteringsverktøy for TEK10 som skal benyttes. De korrekte verktøyene finner du her:

• Prosjekteringsverktøy Universell utforming av publikumsbygg
• Prosjekteringsverktøy – tilgjengelig bolig 

Merk at verktøyene kun kan benyttes til å vise samsvar med kriterier i BREEAM-NOR 2016, og skal ikke benyttes mot byggteknisk forskrift. For eventuelle spørsmål tilknyttet verktøyet kontakt DiBk.

1) 19.08.2019. I prosjekt der det inngår flere boligblokker eller rekkehus i én samlet sertifisering, skal man arealvekte resultatet?

Svar: Som beskrevet i vedlegg B under «Lignende bygg (eller enheter) på samme tomt»: Hvert emne må vurderes og poeng tildeles på grunnlag av det bygget eller den enheten med dårligst ytelse.

I ENE 01 skal boligblokken, eneboligen eller rekkehuset som kommer dårligst ut iht. kravene benyttes som utgangspunkt for poengtildeling. Dette gjelder også øvrige emner med tilsvarende problemstilling (flere bygg).

Det gjøres oppmerksom på at denne fremgangsmetoden ikke gjelder dersom flere boliger skal sertifiseres individuelt eller enkeltstående leiligheter i en boligblokk.

2)  Hvordan skal Eref beregnes og Elev simuleres for leilighetsbygg?

SN6 i Ene 01 åpner opp for at man for boligbygg kan beregne forbedring i byggets energiytelse på to måter. 

Alternativ 1: 

Energiytelsen (Elev) beregnes for bygningen som helhet inkl. de fellesarealene som er en del av oppvarmet BRA. Eref skal beregnes ut fra energikarakterskalaens grenseverdi C, dvs. Eref = 110 + 1500/A, der A er oppvarmet BRA (inkl. fellesarealer) som beskrevet over.  

Alternativ 2: 

Energiytelsen (Elev) beregnes på leilighetsnivå, det vil si for hver enkelt leilighet slik man iht. energimerkeforskriften skal gjøre energimerking for leiligheter. Eref beregnes også for hver enkelt leilighet ut fra energikarakterskalaens grenseverdi C, dvs. Eref = 110 + 1500/A. For A benyttes oppvarmet BRA for den aktuelle leiligheten eksl. fellesarealer. Deretter beregnes prosentvis forbedring for hver enkelt leilighet, og til slutt regnes et arealvektet gjennomsnitt av prosentvis forbedring. Dette legges til grunn for poenggivning i Ene 01 Energieffektivitet. Arealvektet gjennomsnitt av prosentvis forbedring betyr: Prosentvis forbedring for hver leilighet multipliseres med tilhørende leilighetsareal, som så summeres for alle leiligheter. Deretter divideres summen på samlet areal for alle leiligheter eksl. fellesareal. 

Publisert: 21.04.2020. Oppdatert: 09.09.2022

1) 22.01.2020 Vurderingskriterie 6: Uoverensstemmelse med vurderingskriterie 3

I versjon 1.2 av manualen presiseres det at energiforbruket skal gjøres tilgjengelig for «byggets driftspersonell» ved vurderingskriterie 3. Under vurderingskriterie 6 står det «byggets brukere». Her menes det også «byggets driftspersonell».

2) 21.04.2020. Hva menes med kravet om at alle delmålere skal kunne leses av manuelt slik det er beskrevet i SN6?

Svar: SN6 om tilgjengelige delmålere er en presisering av kriterium 8 og gjelder kun hvis prosjektet IKKE kobler delmålerne til et sentralt energioppfølgingssystem som er tilgjengelig for leietakeren. I slike tilfeller skal leietakeren/etasjen/fløyen kunne lese av delmålerne manuelt.

3) 22.07.2020. Kriterium 8: Vil man for et kontorbygg ivareta kravet ved å ha delmåling per etasje og kantine/catering slik som beskrevet i samsvarsnotat 8, eller må hver etasje ha delmålere for energipostene i kriterium 1-3 eller 4-7?

Svar: Kriterium 8 er uavhengig av kriterium 1-7. Prosjektet trenger derfor ikke å montere delmålere iht. kriterium 1-7 for å oppfylle kriterium 8.

1) Kan elektrisk oppvarming bli målt sammen med teknisk utstyr i bolibygg?

Svar: I soverom og tilknyttede områder i boligblokker er det lov å delmåle elektrisk varmesystem sammen med belysning og teknisk utstyr med lav effekt, forutsatt at delmålingen er gjort per etasje eller annen passende delmåling.

1) Omfattes fjernvarme av «lokal energiproduksjon»?

Svar: Ja.

2) Kan avfallsforbrenning og varmen som nyttiggjøres i et fjernvarmenett anerkjennes som klimavennlig?

Svar: Dersom vilkårene oppgitt i samsvarsnotat 7 dokumenteres oppfylt kan avfallsforbrenning regnes å være en klimavennlig energikilde. Hensikten med bestemmelsene i dette samsvarsnotatet er å sikre at avfall som potensielt kunne være resirkulert ikke blir brent.  Dersom det er usikkerhet knyttet til hvilke målsetninger som skal legges til grunn eller om disse er oppfylt må dette løses ut via en teknisk avklaring.

LCA (to poeng): I likhet med øvrige klimavennlige energikilder kan ikke avfallsforbrenning regnes å være utslippsfri med hensyn til CO2 selv om vilkårene i «Avfallsforbrenning» er oppfylt. Klimavennlig avfallsforbrenning vil allikevel kunne bidra til at andelen levert energi fra klimavennlig(e) energikilde(r) ved vurderingskriterie 1.a øker.

3) Kan energiforsyningsløsninger (eks. fjernvarme) som baseres på en miks av lavkarbon og ikke-lavkarbon (eks. avfallsforbrenning som ikke oppfyller vilkårene i samsvarsnotat 7) vurderes i foranalysen?

Svar: Ja. Ene 04 stiller krav til en forstudie som skal inkludere minimum åtte kriterier (a-h). Ved vurderingskriterie 1.a. skal man vurdere den andelen/mengden energi som tilfredsstiller betingelsene for lav-/nullkarbon. Selv om kun en andel av levert energi kvalifiserer som klimavennlig er det ingen grunn til å utelukke dette alternativet fra forstudien. Et eksempel på dette kan være fjernvarme delvis basert på lavkarbonteknologi som bioenergi, solvarme, e.l. og delvis basert på ikke-samsvarende avfallsforbrenning.

Det er en helhetlig vurdering av alle kriteriene som skal ligge til grunn for analysens konklusjon. Avgjørelsen om hvilken energiforsyning som er hensiktsmessig ligger hos energirådgiveren.

4) Hvilken betydning har det at prosjektet ligger innenfor et konsesjonsområde for fjernvarme når forstudien skal utarbeides?

Svar: Forstudien har til hensikt å komme frem til den/de mest hensiktsmessige klimavennlige energikilden(-e) og tilkoblingsplikt vil ikke være begrensende av hensyn til antall løsninger som kan være aktuelle. Dette understøttes av Plan- og bygningslovens § 27-5:

«Kommunen kan gjøre helt eller delvis unntak fra tilknytningsplikten der det dokumenteres at bruk av alternative løsninger for tiltaket vil være miljømessig bedre enn tilknytning.»

5) 16.09.20: Vil et fjernvarmeanlegg basert på avfallsforbrenning kunne oppfylle samsvarsnotat 7, punkt 1?

Svar: Intensjonen med Samsvarsnotat 7, punkt 1 er å sikre at energibehovet til bygget ikke er dekket av varme basert på forbrenning av usortert avfall. Det betyr at en fjervarmeleverandør må dokumentere at avfallet som inngår i forbrenningen er kildesortert før det brennes.
Eksempelvis vil et forbrenningsanlegg som forbrenner avfall fra en region med obligatorisk kildesorteringssystem, oppfylle samsvarsnotat 7, punkt 1.

1) 19.08.2019. Hvor kan man få tak i CIBSE TM50-standarden?

Svar: Standarden kan kjøpes som PDF og i bokform på nettsidene til CIBSE. Norge er ett av mottakerlandene og den kan kjøpes ved å benytte link til CIBSE TM50-standarden.

2) 29.06.2021 Hvordan forholder BREEAM-NOR 2016-prosjekter seg til EUs nye ordning for energikarakter for forbruksvarer?

Svar: For produkter innkjøpt etter 01.03.2021 skal prosjektene følge prinsippene i Knowledge Base artikkel KBCN1445 New EU Energy labels.

For prosjekt registrert før 31.05.2021 kan det henvises til gammel energimerkeordning dersom hvitevarene er spesifisert innkjøpt før 01.03.2021 og det kan fremskaffes dokumentasjon fra produsent/leverandør på at samme produkt er levert.

3) Lenke til Best practices for the EU Code of Conduct on Data Centres 

Fotnote 1 til tabell 21 Krav til energieffektivt utstyr inneholder en lenke til «Best practices for the EU Code of Conduct on Data Centres» som ikke er aktiv. Korrekt lenke for nedlastning av dette dokumentet finnes under “Download pdf” her: 

https://e3p.jrc.ec.europa.eu/publications/2021-best-practice-guidelines-eu-code-conduct-data-centre-energy-efficiency  

Publisert: 02.12.2022

1) Hvorfor henvises det til lavenergi klasse 2/low-energy dwelling class 2 under Ene 23, vurderingskriterie 3 (gjelder kun for bolig)?

«Low-energy dwelling class 2» angitt med parentes under vurderingskriterie 3, er et arbeidsnotat som skulle vært fjernet fra den sammenstilte manualen.

Ene 23-kriteriene ble utarbeidet parallelt med revisjonen av energikravene i TEK 10 som trådde i kraft den 1. januar 2016 (uendret i TEK 17). De nye reglene gjør lavenergi klasse 2 uaktuell som referanse i BREEAM-NOR, ettersom dette nivået tilfredsstilles ved å følge forskriftskravene.

Teksten før parentes nevner eksplisitt at oppvarming- og kjølebehov skal være mindre eller lik passivhusnivå. Dette gjelder foran henvisningen til lavenergi klasse 2 i parentesen.

Alle prosjekter registrert før denne FAQ under BREEAM-NOR 2016 v.1.0 eller 1.1, anmodes å  forholde seg til passivhusnivå ved vurderingskriterie 3 for å demonstrere samsvar. Revisjoner av prosjekter registrert etter denne FAQ (09.02.18) vil måtte følge overstående rettelse.

1) Hvordan defineres «Safe pedestrian route» og hvordan dokumenterer man dette? 

Svar: Trygge gangveierer er fortau og  trygge krysningssteder over bilvei f.eks. fotgjengeroverganger med og uten lys. Det er opp til revisor å vurdere om fotgjengerovergangen er trygg. Er revisor i tvil,   bør prosjektet dokumentere og begrunne hvorfor gangveien er trygg.

For å dokumentere at en gangvei er trygg kan man benytte Google Maps. «Streetview» kan benyttes ved designfaserevisjon, foutsatt at gangveien tydelig vises på bildet. Ved ferdigstillesesrevisjon bør revisor befare og ta tilstrekkelige bilder som legges ved revisorrapporten.

2) 22.07.2020. Hvilken bygningskategori skal benyttes for videregående skoler? 

Svar: Se svar under generell FAQ nr. 23.

1) 22.07.2020. Hvilken bygningskategori skal benyttes for videregående skoler? 

Svar: Se svar under generell FAQ nr. 23.

1) 20.08.2019. Hvor finner jeg definisjonene på bygningskategoriene?

Svar: Se SN3. Definisjonene av bygningskategoriene i Tra 03a står oppgitt under Tra 01 og samsvarsnotatet SN7 «Definisjon av bygningskategorier».

2) Det er flere sykkelparkeringer spesifisert for prosjektet enn det er krav til i kriteriene i BREEAM-NOR. Må man da også øke antallet samsvarende fasiliteter?

Svar: Det er ikke nødvendig å installere flere dusjer/garderober/skap enn kriteriene dersom prosjektet installerer mer enn minste antall sykkelparkeringer som kreves for samsvar med BREEAM kriteriene. Dette gjelder også der offentlige krav er strengere enn BREEAM.

3) 20.08.2019. Kan man fortsatt vise samsvar med alternativ 3 dersom prosjektet ikke har parkeringsplasser for biler, men ønsker å tilby ladestasjoner for elsykler?

Svar: Alternativ 3 stiller krav om at «Elektriske ladestasjoner er etablert for minst 10 % av byggets samlede bilparkeringskapasitet» + «Elektriske ladestasjoner for elsykler tilbys for minst 10 % av byggets samlede sykkelparkeringskapasitet». Dersom prosjektet ikke skal ha parkeringsplasser for bil vil kravet til ladestasjoner, jfr. Tra 03a alt. 3, falle bort. Det betyr at samsvar med alternativ 3 vil vises dersom vurderingskriterie 6 (lademulighet for el-sykler) er ivaretatt.

4) 21.04.2020. Hvordan beregne antall samsvarende sykkelparkeringsplasser for barneskoler?

Svar: Det skal i henhold til samsvarsnotat CN14, etableres minst fem samsvarende sykkelparkeringsplasser per klasse i hvert årstrinn. Det vil si at dersom skolen har 3 klasser i hvert årskull vil det være et krav om 15 samsvarende sykkelparkeringsplasser. Hvis det er planlagt et varierende antall klasser på hvert årstrinn, for eksempel fire i ett årstrinn og tre i de andre årstrinnene, vil det være krav om 20 samsvarende sykkelparkeringsplasser. Dette gjelder for både elever og ansatte. Krav til fasiliteter gjelder kun ansatte og utgår fra Knowledge base-artikkel KBCN1056.

Der hvor skolen ikke har faste klasser, legges lærernormen til grunn for å fastsette hvor mange samsvarende sykkelparkeringsplasser prosjektet skal ha.

Det skal være adskilte dusjfasiliteter for damer og menn, slik at det vil være krav om minimum to dusjer for de ansatte.

5) 21.04.2020. Hvordan beregne antall samsvarende sykkelparkeringsplasser for ungdomsskoler og videregående skoler?

Svar: For ungdomsskoler og videregående skoler skal man bruke beregningsmetoden i kriterium 11, alternativ 5. Elever og studenter regnes som besøkende.

6) 21.04.2020. Prosjektet er en kombinert barne- og ungdomsskole. Hvordan beregnes antall samsvarende sykkelparkeringsplasser?

Svar: Det må gjøres to adskilte beregninger. En for barneskolen og en for ungdomsskolen.

7) 21.04.2020. Skal elever og studenter ha tilgang til samsvarende installasjoner på ungdomsskoler, videregående og ved høyere utdanning?

Svar: Ja. For kriterium 13 skal både ansatte og studenter anses som bygningsbrukere for å komme frem til antall skap og dusjer.

8) 21.04.2020. Kan man kombinere CN10 og CN11 for bygg med godt kollektivtransporttilbud der hvor det også er tilgang på offentlig sykkeldeling?

Svar: Ja. Dersom et prosjekt har både god kollektivtransportdekning (iht. CN10) og offentlig sykkeldeling (iht. CN11) kan man reduserekravet til antall samsvarende sykkelparkeringsplasser med 50 prosent for hver av disse. Dermed kan et prosjekt få en total reduksjon for kravet til samsvarende sykkelparkeringsplasser på 75 %.

Kravet til samsvarende dusj/skap reduseres kun iht. SN10 og ikke SN11.

1) 20.08.2019. Kan man fortsatt vise samsvar med alternativ 3 dersom prosjektet ikke har parkeringsplasser for biler, men ønsker å tilby ladestasjoner for elsykler?

Svar: Alternativ 3 stiller krav om at «Elektriske ladestasjoner er etablert for minst 10 % av byggets samlede bilparkeringskapasitet» + «Elektriske ladestasjoner for elsykler tilbys for minst 10 % av byggets samlede sykkelparkeringskapasitet». Dersom prosjektet ikke skal ha parkeringsplasser for bil vil kravet til ladestasjoner, jfr. Tra 03a alt. 3, falle bort. Det betyr at samsvar med alternativ 3 vil vises dersom vurderingskriterie 6 (lademulighet for el-sykler) er ivaretatt.

2) 21.04.2020. Kan en låsbar bod som beskrevet i TEK oppfylle kravet til samsvarende sykkelparkering i SN4?

Svar: BREEAM skal anerkjenne kvaliteter utover forskriftskrav. En bod som kun oppfyller minstekravet til bodareal i TEK vil derfor normalt ikke være samsvarende. Dersom prosjektet kan dokumenteres at boden er stor nok til å fungere både som oppbevaringsbod og sykkelbod og den ellers oppfyller kravene i SN4, kan en slik løsning aksepteres.

3) Hvor mange poeng må oppnås i de to valgte alternativene for å få mønstergyldig poeng i Tra 03b? 

Kriteriet for å oppnå mønstergyldig poeng i Tra 03 b, er at to alternativ, 1 – 5 i emnet, er gjennomført. Alternativ 5 må være ett av de to valgte alternativene. I alternativ 5 er det mulig å ta 1 eller 2 poeng. For å oppnå mønstergyldig poeng, må 2 poeng i alternativ 5 oppnås. Dersom det andre alternativet som oppfylles i emnet for å få mønstergyldig poeng, er alternativ 3, må det tilsvarende oppnås 2 poeng.  

I S&R tool er det mulig å legge inn færre antall poeng for disse alternativene, og allikevel oppnå mønstergyldig nivå. Vi gjør oppmerksom på at dette er en feil i verktøyet, og at mønstergyldig poeng kun vil regnes med dersom kravene beskrevet i avsnittet over er oppfylt. 

Forståelse av poengoppnåelse for mønstergyldig baserer seg på KBCN0561 https://kb.breeam.com/knowledgebase/alternative-modes-of-transport-exemplary-level-criteria/ ) 

Publ. 27.05.2022

1) 22.07.2020. Hvilken bygningskategori skal benyttes for videregående skoler? 

Svar: Se svar under generell FAQ nr. 23.

2) SN5 Parkering delt med andre bygg – hvordan vurdere delte parkeringsplasser ved flere byggetrinn? 

Det er det vurderte byggets permanente parkeringskapasitet som skal vurderes. Parkeringsplasser utenfor utbyggingsområdet, som er tilknyttet det vurderte bygget gjennom en avtale om å benytte disse plassene, skal også inkluderes. Parkeringsplasser som kommer i et senere byggetrinn og som er planlagt som en del av byggets permanente parkeringskapasitet frem i tid, skal også inngå i beregningene for bygget. 

For mer informasjon se: 

https://kb.breeam.com/knowledgebase/temporary-car-parking/  

https://kb.breeam.com/knowledgebase/nc14-tra-04-can-public-car-parks-be-excluded-from-the-assessment-of-this-issue/  

https://kb.breeam.com/knowledgebase/nc14-tra-04-can-the-credits-be-awarded-by-default-if-no-parking-is-provided/  

Publ.: 04.05.2023

1) 21.04.2020. Hvis brukeren av et bygg ikke er kjent, hva skal legges til grunn i en tomtespesifikk reisevaneundersøkelse?

Svar: Dersom bruker ikke er kjent kan en eksisterende undersøkelse for området/tomten/bygget brukes. I slike tilfeller må prosjektet og revisor vise at den eksisterende reisevaneundersøkelsen er relevant for det aktuelle prosjektet. Viktige faktorer å vurdere er dato for undersøkelsen, hvilket omfang den har og om den gjelder spesifikt for området der bygget skal bygges Eksempelvis vil en undersøkelse som omfatter en hel by, ofte ikke være relevant for området til bygget.

1) 22.07.2020. Hvilken nedbørssone skal benyttes for Norge og BREEAM-NOR i Wat 01-kalkulatoren?

Svar: For Norge skal sone 1 benyttes. Dette fremgår av denne lenken delt av BRE.

2) 16.09.20. Hvilket dynamisk trykk skal man bruke for kraner i SN5?

Svar: Det har kommet inn en skrivefeil i manualen. Korrekt trykk for kraner er:

• For høytrykkskraner (Type 1): 3 ± 0.2 bar (0.3 – 0.02 MPa) OR
• For lavtrykkskraner (Type 2): 0.1 ± 0.02 bar (0.01 – 0.002 MPa).

1) Hvordan er godkjenningsprosessen for Mat 01-kalkulatoren? 

Svar: Hvis verktøyet allerede finnes i Mat 01-kalkulatoren, er det ikke behov for å få det vurdert/godkjent på nytt. Dersom verktøyet ikke finnes i Mat 01-kalkulatoren, må utvikleren av verktøyet fylle ut  BREEAM_2013_Mat-01_calculator_Evidence_Template_V1-0 samt gjeldende versjon av kalkulatoren. Det er mulig å laste ned eksempler på ferdig utfylte skjema fra Assessors Extranet på BRE sine sider: Home » Extranet » BREEAM International » BREEAM International New Construction 2013 » Assessment Tools » Mat 01 Calculator. Ferdig utfylt skjema og Mat 01-kalkulator sendes til assessor som sender det videre til Grønn Byggallianse, tech@byggalliansen.no. Grønn Byggallianse videresender søknaden til BRE for endelig godkjenning. Ved godkjenning vil Mat 01-kalkulatoren oppdateres med det nye verktøyet. Alle nye verktøy blir automatisk godkjent for alle BREEAM-versjoner (f.eks BN 2016, B Int. 2013 and B Int. 2016 osv.)

NB. Vær oppmerksom på at kostanden for å få et nytt verktøy vurdert/godkjent per i dag er 3000 Pund.

2) 28.10.2019. Klimagassregnskap.no ble stengt 15.januar 2019. Hvordan skal prosjektet forholde seg til dette dersom klimagassberegningene i prosjekteringsfasen ble gjennomført i klimagassregnskap.no, en programvare som ikke lenger er tilgjengelig?

Svar: I en overgangsperiode frem til 15.januar 2019 hadde prosjektene anledning til å laste ned innholdet i klimagassregnskap.no. Se her for mer informasjon. Nå som dette ikke er mulig må prosjektet gå over til et verktøy som er godkjent i henhold til MAT01-kalkulatoren.

Hvis prosjektet har beregningene for prosjekteringsfasen fra klimagassregnskap.no i et excel-ark, kan beregningene oppdateres for ferdigstillelsesfasen i dette excel-arket og godkjennes som dokumentasjon. Det forutsettes da at beregningsmetodikken og premissene fra prosjekteringsfasen videreføres.

3) EPD – Miljødeklarasjoner

Svar: Miljødeklarasjoner er utarbeidet og verifisert i henhold til EN 15804, EN ISO 14025 eller ISO 21930 aksepteres i BREEAM-NOR, uavhengig utgivelsesland. EPD-Norge kan bistå i å lage EPD. Se mer info her – http://epd-norge.no/lage-epder/

4) 21.04.2020. Kan generiske EPD-er benyttes under Mat 01?

Svar: Det er kun produktspesifikke EPD-er som vil gi uttelling. Fra og med 1. august 2018 ble det besluttet at det ikke lenger aksepteres generiske EPD-er som dokumentasjon i Mat 01.

Se definisjonen av generisk og spesifikk EPD på EPD-Norges nettsider.

5) 19.08.2019. Kan NS 3720 sidestilles med NS-EN 15978? 

Svar: Ja, NS 3720 avgrenser og presiserer metoden for klimagassberegninger i forhold til krav stilt i NS-EN 15978.

Vilkår for bruk av NS 3720:

• Ønsket omfang av beregningen defineres iht. tabell 1 i NS 3720
• Basert på valgt omfang i NS 3720 tabell 1 benyttes MAT 01 kalkulatoren for å finne MAT 01 «Points achieved».
• Valgt omfang iht. tabell 1 i NS 3720 benyttes både for referansebygget (kriterier 11-14) og prosjektert bygg.
• Beregninger og rapporter utføres som beskrevet i NS 3720.

NS 3720 er inkludert fra og med versjon 1.2 av BREEAM-NOR 2016. Vi anbefaler derfor bruk av denne.

6) 19.08.2019. Hvor kan man finne en oversikt over CAS-nummer til de ulike stoffene i A20-listen?

Svar: Det henvises til Miljødirektoratets liste og søkefunksjon for kjemikalier her:
https://www.miljodirektoratet.no/ansvarsomrader/kjemikalier/kjemikaliesok/

Grønn Byggallianse har tidligere hatt en oversikt over CAS-nummer, men denne var ikke uttømmende og det er utfordrende å holde listen oppdatert ved endringer. Det henvises derfor nå til Miljødirektoratet for å sikre oppdatert informasjon.

7) 19.08.2019. Tilfredsstiller EcoProduct-vurdering “hvit” eller “grønn” kravene i A20-listen?

Svar: Ja. Produkter som inneholder stoffer på A20 lista, får rød vurdering (karakter 7 eller 8) i EcoProduct. Derfor vil produkter med hvit eller grønn vurdering (karakter 1-6) under “Innhold av helse- og miljøskadelige stoffer” være godkjent.

8) 21.04.2020. Kriterium 11: Hvilke moduler i EN 15978 og NS 3720 skal være med i analysen?

Svar: Som et minimum må modul A1-A3 være fylt ut. Det fremgår også av Mat 01-kalkulatoren.

9) 16.09.20. A20-listen: Hvilke krav stilles til dokumentasjon av ombrukte eller resirkulerte materialer?

Svar:

• For bygningsdeler eller materialer som flyttes, behandles eller rehabiliteres gjelder samme dokumentasjonskrav som om materialene var nye. Dette er i tråd med substitusjonsplikten.
• For ombruksmaterialer, enten det er fra egne bygg eller kjøpt inn til prosjektet, gjelder samme dokumentasjonskrav som for nye materialer. Dette er i tråd med substitusjonsplikten.
• For bygningsdeler som ikke flyttes, behandles eller rehabiliteres trenger man ikke å dokumentere samsvar med A20-sjekklisten.

10) 16.09.20. Hvordan oppnå mønstergyldig nivå for EPD på tekniske installasjoner?

Svar:

Med teknisk installasjon menes nivå 3 i bygningsdelstabellen NS 3451. For eksempel er 314 Armaturer for sanitærinstallasjoner en installasjon i denne sammenhengen.

For å se om produkter med EPD utgjør minst 25 % av installasjonens funksjon/effekt, må man se på EPD-ens deklarerte enhet. Hvis for eksempel kg er deklarert enhet, skal vekt brukes for beregning. Man beregner da vekten av produktet med EPD opp mot vekten av andre materialer som inngår i installasjonen. Se ellers samsvarsnotat SN2 i BREEAM-NOR-manualen for mer informasjon om vurdering av EPD-er.

11) 16.04.2021. Kan SINTEF Miljøsertifikat benyttes som dokumentasjon for BREEAM?

Svar: Ja, SINTEF Miljøsertifikat er godkjent dokumentasjon for fravær av miljøgifter og miljøfarlige stoffer. SINTEF Miljøsertifikat har samme grenseverdier for innhold av helse- og miljøskadelige stoffer som SINTEF Teknisk godkjenning.

12) 16.04.2021. ECOproduct-metoden ble oppdatert til Metode 5.0 med seks miljøindikatorer 29.05.2020. Hvordan kan denne benyttes for BREEAM-NOR 2016?

Svar: Kriteriet i BREEAM-NOR 2016 om ytelseskrav til produkter henviser til metode 3.0 og 4.0 som begge har fire miljøindikatorer. Miljøindikator “Egnethet for gjenvinning” er ny i metode 5.0 og denne kan man se bort fra.

Miljøindikatorene for “Ressurser” og “Energi” var tidligere slått sammen til en sluttkaraktér, men beholdes oppsplittet i versjon 5.0. For å vurdere samsvar med BREEAM-NOR 0216 må gjennomsnittlig verdi for “Energi” og “Ressurser” beregnes til en sluttkarakter som i tidligere versjoner.

Gjennomsnittlig karakter 6 eller bedre, vil samsvare med kravene i BREEAM-NOR 2016

F.eks. Karakter 1 på ressurser i versjon 5.0 og 8 på Energi i versjon 5.0 vil gi 1+8=9/2=4,5 på Ressursbruk i metode 4.0 og er det som teller i forhold til BREEAM-NOR 2016.

I henhold til dokumentasjonskravet til kriteriene kan følgende benyttes som samsvarende dokumentasjon:

• produktdokumentasjon fra ECOproduct-databasen ELLER
• prøvingsrapporter, EPD-er eller annen anerkjent, tredjepartsverifisert dokumentasjon som bekrefter at kriteriene for ECOproduct og/eller miljømerke er oppfylt.

13) Færre enn 5 produktgrupper spesifisert i bygget

I kriterium 5 og 6 stilles det krav om at minst 10 eller 15 produkter skal tilfredsstille kriteriene til ECOproduct / EU Ecolabel / miljømerket Svanen innenfor minst 4 av 5 produktgrupper. 

Dersom det er færre enn fem produktgrupper spesifisert for bygget, må alle de resterende produktgruppene oppfylle kravene for å oppnå poeng. 

Publisert: 02.10.2022

1) 04.02.19 Dokumentasjon på at tømmer og treprodukter benyttet i bygget er lovlig hogget og forhandlet iht. EUs Tømmerforordning (EU) nr. 995/2010. – Hvordan vise samsvar?

Svar: Viser til EUTR-erklæring fra leverandør/produsent ELLER vise til at leverandør/produsent er PEFC- eller FSC-sertifisert og at produktet er omfattet av sertifikatet.

2) 28.10.2019. Hva skiller «hele forsyningskjeden» (nivå 1) fra «nøkkelforsyningskjeden» (nivå 3) i tabell 35?

Svar: «Nøkkelforsyningskjeden» inkluderer hovedaspektene ved prosessering og utvinning der hvor «hele forsyningskjeden» er en uttømmende liste som inkluderer alle elementer som inngår i et materiale.

I tabell 36 er nøkkelforsyningskjedeprosessene for hvert materiale beskrevet i kolonne 3.

Eksempel: For murstein inngår utvinning av leire, og er da sett på som den viktigste delen av forsyningskjeden som må dokumenteres sammen med nøkkelprosess for å oppnå Nivå 3 i tabell 35. I tillegg til utvinning av leire inngår flere prosesser i forsyningskjeden til murstein, f.eks. å tilføre oksider, sand o.l. for å justere fargen og andre egenskaper. Dette er da elementer som inngår i hele forsyningskjeden og er knyttet til ivaretakelse av dokumentasjonskravet i Nivå 1.

3) 16.09.20. Kan ombrukt og gjenvunnet trevirke brukes i BREEAM-prosjekter, og hvordan skal man dokumentere forkravet i Man 03 og minstekravet i Mat 03?

Svar: Bruk av ombrukt og gjenvunnet trevirke vil samtidig som det gir nytt liv til gamle materialer, hindre ulovlig avvirkning. Dokumentert ombrukt trevirke kan derfor benyttes selv om det ikke kan dokumenteres at trevirket er lovlig hogget og forhandlet.

1) 19.08.2019. Sorteringsgrad ved riving: Skal massene fra riving inngå i beregningen av sorteringsgrad for prosjektet? 

Svar: Det er kriterium 7 og SN4 som avgjør hva som inngår i avfallsregnskapet og ikke. Prosjektet må derfor ta en beslutning basert på dette. Som en hovedregel skal riveavfall fra all eksisterende bygningsmasse medregnes i avfallsregnskapet.

1) 28.10.2019. Hva er den korrekte måten å beregne mengde høyverdig tilslag på i WST 02?

Svar:

1. Beregn total mengde relevant høyverdig tilslag (bundet og ubundet) listet under Tilleggsinformasjon.
2. Beregn hvor mye 25 % er av total mengde og se om prosjektet ivaretar kravet. Dette skal være resirkulert eller sekundært tilslag som beskrevet i WST 02 kriterium 2a til 2c.

2) 28.10.2019. Hvilke bestanddeler av betong inngår i beregningen av 25 % høyverdig tilslag?

Svar: Bestanddelene av betong består vanligvis av pukk, sand, sement og vann. Kun pukk og sand inngår når man skal beregne andelen høyverdig tilslag. Der hvor sekundære tilslagsmaterialer, eksempelvis flyveaske, er tilsatt sementen, skal dette også inngå i beregningen. Klinker skal i alle tilfeller utelates.

3) 28.10.2019. Under SN2 er det oppgitt en liste med godkjente sekundære tilslagsmaterialer. Er det mulig å benytte andre sekundære tilslagsmaterialer enn disse og hvordan kan disse bli godkjent?

Svar: Ja. Listen i SN2 er et sett med eksempler og er ikke ment å være uttømmende. Eventuelle sekundære tilslagsmaterialer som oppfyller enten kriteriene 2b eller 2c, kan godkjennes av revisor og inkluderes i prosjektets beregninger. Godkjenning fra Grønn Byggallianse eller BRE er ikke nødvendig, men revisor oppfordres til å foreta en teknisk avklaring ved usikkerhet.

4) 28.10.2019. Vil sprengt fjellmasse kunne defineres som resirkulert tilslag når det brukes som grusfylling?

Svar: Nei. Sprengt fjellmasse kan ikke regnes med som resirkulert tilslag i WST 02. For å kunne inngå i definisjonen i WST 02 må materialet allerede inngå i en eksisterende konstruksjon. Fjellmasser kan derfor ikke anses som resirkulering, men heller som jomfruelig tilslag.

5) 28.10.2019. I prosjekter der eksisterende bygningsmasse rives og man ønsker å benytte knust tegl og betong som bærelag for veier og gulv på grunn, samt i drenslag i grøfter o.l. Vil dette kunne gi uttelling i WST 02?

Svar: Ja. Knust tegl og betong kan benyttes for å erstatte grus og pukk og kan gi uttelling dersom det blir brukt som høyverdig tilslag. Det påpekes at knust murverk som fyllmateriale for generell terrengbearbeiding ikke regnes som høyverdig, ettersom denne praksisen nå er vanlig på byggeplasser på grunn av deponikostnader.

6) 28.10.2019. Dersom man gjenbruker betongdekker i sin helhet (ombruk), vil dette kunne gi uttelling i WST 02 eller må betongen bli knust og sammenblandet med ny betong for å vise samsvar?

Svar: Ombruk av bygningselementer reduserer materialavfall, men anerkjennes ikke i WST 02 ettersom dette emnet stiller krav til resirkulerte tilslag.

7) 28.10.2019. Hva defineres som «innenfor utbyggingen» jf. kriterium 1? 

Svar: Med begrepet «innenfor utbyggingen» menes det innenfor byggeplassen, og inkluderer tilslag som følger av forberedende arbeider slik som riving og/eller klargjøring av tomt. Merk at selve tilslagene kan hentes fra utenfor tomten, se krav 2b-c for mer informasjon.

1)12.03.2019. Hvordan skal man beregne veiledende areal for avfallsrommet i et bygg på over 5000 m2 med kafeteria i henhold til SN1?

Svar: For et slikt bygg er minimumskravet for avfallsrommet 18 m2. Med kafeteria må avfallsrommet suppleres med ytterligere 10 m2. Avfallsrommet må derfor minimum være 28 m2 stort for å vise samsvar. (18 m2 + 10 m2 for kafeteria.

1)29.06.2021. Må avsatt område for resirkulerbart, komposterbart, ikke-resirkulerbart og ikke-komposterbart husholdningsavfall være utendørs?

Svar: Nei, det avsatte området kan være innendørs så lenge det er utenfor selve boligene.

1) Må man ha en forvaltningsplan for et område som har lav økologisk verdi og/eller lite dyreliv.

Svar: Dersom den kvalifiserte økologen bekrefter at en forvaltningsplan (i kriterie 3 ) ikke er aktuelt på grunn av lav økologisk verdi eller lite dyreliv, for eksempel på steder med kun harde overflater eller ingen eller små uteområder, kan dette vise samsvar for kriterie 1 og 2.

2) 19.08.2019. Kan man oppnå to poeng dersom forkrav 3 er relevant, men ingen av tilleggskriteriene?

Svar: Ja. I de tilfeller der ingen av tilleggskriteriene er relevante, men det allikevel etter SN3, punkt 2 er vurdert at en forvaltningsplan er relevant, kan prosjektet fortsatt tildeles to poeng såfremt forkrav 1 og 2 er ivaretatt. Dette gjenspeiles ikke i versjon 1.04 eller tidligere versjoner av S&R-tool. Inntil dette er korrigert må man velge «N/A» ved forkrav 3 for å kunne tildele 2 poeng. Revisor skriver en kommentar på dette og henviser til denne FAQ’en.

3) 19.08.2019. I kriterium 4 i LE 05 er det angitt at man kun får ett poeng dersom det kun er ett tilleggskriterium som gjelder, mens det i kriterium 5 og SN3 er indikert at man får full uttelling dersom man har få tilleggskriterier. Hva er riktig tolkning?

Svar: Vurderingskriterium 4 i LE 05 beskriver scenarioet hvor kun ett, ikke «ett eller færre», av tilleggskriteriene er aktuelle. Dette vurderingskriteriet blir dermed ikke aktuelt i en situasjon der ingen av tilleggskriteriene er aktuelle. I tilfeller der prosjektet demonstrerer samsvar med 1 av 1 eller 2 av 2 tilleggskriterier gjelder kriterium 5 og SN3 over kriterium 4.

Se for øvrig tabell 39 i versjon 1.2 av BREEAM-NOR 2016.

4) 19.08.2019. Dersom økologen har utarbeidet en rapport som bekrefter samsvar med forkriterier 1-3 og at kun ett av kriteriene er relevante for prosjektet, skal to poeng fortsatt kunne tildeles prosjektet. Dette er ikke mulig i S&R-tool, hvordan kan man da få gitt korrekt poengsum?

Svar: Det er oppdaget en feil i S&R-tool og behov for å oppdatere S&R-tool for å kunne gi korrekt poengsum i dette tilfellet. Inntil ny versjon er på plass er det mulig å «overstyre» feilen ved å velge «N/A», og beskrive i revisjonen hvorfor dette har blitt gjort og henvise til denne FAQen. Denne feilen gjelder versjoner av Scoring & Reporting-tool frem til og med 1.04.

1) 16.04.2021. Hva er den korrekte oversettelsen av Gross Internal Floor Area (GIFA).

Svar: Den korrekte oversettelsen av GIFA er bruksareal. I definisjonen av bruksareal punkt 3 er det en feil oversettelse av GIFA til bruttoareal. Her skal bruksareal benyttes.

1) 19.08.2019. Skal eventuelle kuldemedier som inngår i et fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegg vurderes? 

Svar: Når et fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegg betjener den vurderte bygningen, vil bygningen ha en miljøpåvirkning på grunn av bruk av kuldemedier, om enn i dette tilfellet indirekte. Derfor må fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegget vurderes mot BREEAM-kriteriene for kuldemedier.

Der hvor tilkobling til et fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegg som utbyggeren ikke kontrollerer, er påbudt av en lokal myndighet eller annen lovbestemt enhet, kan maksimalt antall poeng tildeles ved Pol 01. Der hvor dette ikke er påbudt og utbygger kan velge å koble til, uavhengig av oppmuntring eller insentiver fra lokal myndighet, må fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegget vurderes mot BREEAM-kriteriene for kuldemedier for å tildele poengene.

For vurderingen av tilkoblingsplikt kan følgende legges til grunn:

• Utenfor områder med tilknytningsplikt er fjernvarme frivillig/ikke påbudt.
• I områder med tilknytningsplikt der et fritak for tilkobling har blitt innvilget er fjernvarme sett på som frivillig/ikke påbudt.
• I områder med tilknytningsplikt der det har blitt søkt om fritak, men ikke blitt innvilget, er fjernvarme sett på som påbudt.
• I områder med tilknytningsplikt der det ikke har blitt søkt om fritak er fjernvarme sett på som påbudt.

Der hvor kuldemediene i et fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegg ikke skal vurderes mot kriteriene vil eventuelle andre kuldemedier i bygget måtte vurderes dersom de omfattes av SN 1.

2) Definisjon av miljøvennlige kuldemedier 

SN7 beskriver at “naturlige eller miljøvennlige kuldemedier, som luft og vann (f.eks. litiumbromid- eller vannabsorpsjonskjølere)” gir automatisk oppfyllelse av kriteriene for lekkasjedeteksjon.   

Selv om et kuldemedium opptrer naturlig i atmosfæren og har lav GWP er det ikke å anse som miljøvennlig. Eksempelvis er CO2 en naturlig gass med GWP lik 1. Likevel er CO2 en skadelig drivhusgass. Det er derfor kun kuldemedier basert på luft og vann som gir automatisk oppfyllelse av kriterier for lekkasjedeteksjon. 

1) 19.08.2019. Skal NOx-utslippet fra et fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegg vurderes?

Svar: Når et fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegg betjener den vurderte bygningen, vil bygningen ha en miljøpåvirkning når det gjelder utslipp, om enn i dette tilfellet indirekte. Derfor må fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegget vurderes mot BREEAM-kriteriene for NOx-utslipp. Der hvor tilkobling til et fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegg som utbyggeren ikke kontrollerer, er påbudt av en lokal myndighet eller annen lovbestemt enhet, kan maksimalt antall poeng tildeles ved dette emnet. Der hvor dette ikke er påbudt og utbygger kan velge å koble til, uavhengig av oppmuntring eller insentiver fra lokal myndighet, må fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegget vurderes mot BREEAM-kriteriene for NOx-utslipp for å tildele poengene.

For vurderingen av tilkoblingsplikt kan følgende legges til grunn:

• Utenfor områder med tilknytningsplikt er fjernvarme frivillig/ikke påbudt.
• I områder med tilknytningsplikt der et fritak for tilkobling har blitt innvilget er fjernvarme sett på som frivillig/ikke påbudt.
• I områder med tilknytningsplikt der det har blitt søkt om fritak, men ikke blitt innvilget, er fjernvarme sett på som påbudt.
• I områder med tilknytningsplikt der det ikke har blitt søkt om fritak er fjernvarme sett på som påbudt.

Der hvor NOx-utslippet fra et fjernvarme- eller fjernkjølingsanlegg ikke skal vurderes mot kriteriene vil eventuelle andre energiforsyningskilder med NOx-utslipp lokalt måtte vurderes. Ved beregning settes NOx-utslippet fra fjernvarme eller fjernkjøling lik 0 mg/kWh i slike tilfeller.

2) Dersom et anlegg er overdimensjonert og ikke vil bli kjørt med maksimal kapasitet, må NOx-utslippene beregnes ut fra systemets maksimale kapasitet?

Svar: NOx-utslippene fra byggets varmebehov skal beregnes. Man trenger ikke å inkludere overflødig kapasitet eller standbyanlegg.

3) Kan Nox-utslippet fra forbrenningen av biologisk avfall regnes som utslippsfritt?

Svar: Utslippsfaktoren fra varme generert ved avfallsforbrenning kan ikke ekskludere Nox-utslippet fra forbrenningen av biologisk avfall.

4) 19.08.2019. Kan avfallsforbrenning og varmen som nyttiggjøres i et fjernvarmenett regnes som varmegjenvinning og dermed betraktes å ha null utslipp av NOx?

Svar: Denne problemstillingen gjelder kun der hvor tilkobling til fjernvarme eller -kjøling er frivillig/ikke påbudt (se FAQer over). I likhet med øvrige energikilder som inngår i fyringsmiksen skal utslippet fra avfallsforbrenning allokeres prosjektet/forbrukeren av varme. Det målte utslippet (hvor tilgjengelig) eller beregninger med utgangspunkt i anerkjente utslippsfaktorer og innfyringsmiks skal benyttes. Se for øvrig til samsvarsnotatet «Fjernvarme».

1) 28.10.2019. SN12: Hvor mange poeng er tilgjengelig der hvor scenarioet beskrevet i SN12 er aktuelt?

Svar: To poeng. Poenget ved både “Maksimal avrenning” og “Avrenningsvolum” kan tildeles dersom samsvar med scenarioet i SN12 kan demonstreres.

2: Feil oversettelse av functional floodzone 

I den norske oversettelsen av manualen er både Flood zone og Functional floodplain i CN4 oversatt til flomsone. Functional floodplain oversettes normalt til funksjonell flomslette, og er en sone som omfatter areal der vann vil renne eller bli lagret i flomperioder. Dette er en del av flomhåndteringen i området. Hensikten er å sikre at det ikke bygges på områder som har vesentlig betydning for områdets flomrisikohåndtering.  

Korrekt oversettelse av SN4 er derfor: Poenget for beliggenhet i en flomsone med «middels eller høy årlig sannsynlighet» kan ikke tildeles dersom bygget ligger i en funksjonell flomslette. BREEAM-NOR definerer funksjonell flomslette som en «sone som omfatter areal der vann må renne eller bli lagret i flomperioder.  

Publ.: 04.05.2023

1) 19.08.2019. Gjelder følgende avklaring i Knowledge Base angående krav til jevnhet for BREEAM-NOR 2016 også? https://kb.breeam.com/knowledgebase/uniformity-of-illuminance-table-57/

Svar: Ja, man trenger ikke forholde seg til jevnhetskravene i Pol 04. Dette kommer av manglende relevans slik det er bekreftet på Knowledge Base og er også oppdatert i BREEAM-NOR 2016 v1.2.

Vi har i dag ingen publiserte FAQ-er om innovasjoner i BREEAM-NOR 2016