Ombruk av byggevarer er innovasjon i praksis. Etter sommeren kommer vi med en veileder for ombrukskartlegging. I mellomtiden får du her fem tips for bedre ombruk i byggeprosjekter.
Ombruk i byggeprosjekter
Hvorfor er ombruk viktig?
Interessen for ombruk i byggeprosjekter har økt kraftig de siste årene. Engasjementet er gode nyheter for klima, miljø og økonomi. Ombruk kan nemlig spare enorme klimagassutslipp og store mengder ressurser.
Bygg- og eiendomssektoren står for rundt 25 % av avfallet i Norge. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) kommer bygg- og anleggsavfall årlig fra ca:
- 40 % bygg som rives (rundt 20. 000 bygg)
- 35 % nybygging. En del kommer fra kapp, men en betydelig del er materialer som blir til overs.
- 25 % rehabilitering
En vesentlig del av dagens «avfall» kan teknisk sett brukes igjen – hvis det kartlegges, dokumenteres og tilrettelegges for de som skal ta det i bruk.
Ved ombruk tar man ikke ut nye råvarer, og dermed sparer man råvareressurser. I tillegg unngår man mesteparten av klimagassutslippene som skjer under produksjon. Ressurser som brukes på ny har faktisk 90 – 99 % mindre utslipp enn nyprodusert.
Ombruk har andre gode sider også. For eksempel gir det lokale jobber, fordi verdiskapningen og verdikjeden «hentes hjem». De siste årene har vi i stor grad kjøpt utenlandsproduserte nye byggevarer.
Nå utfordres barrierene for ombruk
Ombruk gjøres mulig gjennom godt lagarbeid, solid fagekspertise, og evne og vilje til innovasjon. Både byggherre, rådgivere, arkitekter og banker må være med.
I Tenk deg om før du river tilbakeviser Grønn Byggallianse myter knyttet til rivning, synliggjør barrierer i regelverk og gir eksempler på ombruk.
Vårt neste steg er å gi bransjen et praktisk verktøy for ombruk. I samarbeid med Statsbygg lanserer vi et tipshefte for ombrukskartlegging våren 2021.
For de virkelig ambisiøse anbefaler vi FutureBuilts kriterier for sirkulære bygg.
Myndighetene har også fått øynene opp for det enorme potensialet til ombruk i byggesektoren.
Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gjennomgått regelverket, og konkludert med at som hovedregel er det ikke krav til CE-merking når man skal bruke byggevarer fra før 2013 om igjen.
Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) jobber våren 2021 med å utarbeide en veileder for ombruk av byggevarer. Direktoratet skal også utrede og foreslå endringer i nasjonale regler slik at disse i større grad fremmer ombruk av byggematerialer. Intensjonen er å gjøre det enklere å ta grønne valg, og redusere avfall og utslipp gjennom å legge til rette for mer og bedre ombruk av byggevarer.
Vi kan også forvente drahjelp fra EU på feltet. EU går nå gjennom både regelverk og rammevilkår for en sirkulær bygg-, anlegg- og eiendomssektor.
Fem tips for ombruk i byggeprosjekter
Det kan ta over 50 år før lavere utslipp fra energibruk veier opp for klimagassutslipp fra nybygg (Fredrik Berg & Mie Fuglseth, 2018).
Å rehabilitere fremfor å rive og bygge nytt bør være førstevalget for alle som er opptatt av bærekraft. I Tenk deg om før du river finner du ti tips for hva du kan gjøre med et gammelt bygg som ikke lenger møter dagens krav.
Höegh Eiendom er et godt eksempel. De satser stort på ombruk i Kristian August gate 23, og det foreløpige klimaregnskapet viser 1.500 tonn CO2-ekvivalenter spart.
Størst effekt har det å bevare grunn, fundamenter og bærekonstruksjoner. Erfaringer fra FutureBuilt-prosjekter og andre klimagassberegninger blant annet i Statsbygg viser at disse kan stå for opptil 50 % av klimagassutslippene i et nytt bygg, noe som betyr at vi kutter tilsvarende når vi ombruker.
For å lykkes med ombruk i stor skala, må du ha oversikt over ressursene og nyttepotensialet til objekter og materialer i bygget. Dette må du skaffe deg tidlig i prosjektet.
I en ombrukskartlegging identifiserer du relevant informasjon for å vurdere om et produkt eller komponent kan brukes om igjen – eller om du må gjøre tiltak for å øke verdien.
Kartleggingen innebærer å samle informasjon gjennom befaring, vurdering og testing, vurdere ombrukspotensialet, og anbefale veien videre.
Du må ta utgangspunkt i byggherres mål og tidslinje. En viktig avklaring er om ressursene skal kartlegges for ombruk internt i prosjektet eller virksomheten, eller om de skal ut på markedet.
Kartlegging må gjøres i god tid før riving eller rehabilitering starter. Slik kan du tidlig avdekke behov for mellomlagring, som kan medføre ekstra kostnad. I tillegg må du ha nok tid til å prosjektere med og kvalitetssikre produktene og komponentene som skal ombrukes. Dette er ofte tidkrevende.
Kartleggingen bør vise hvordan produktene oppfyller dagens krav og hvilken prosess de må gjennom.
Mer om hvordan du kan gjøre gull av gråstein med en god ombrukskartlegging, kommer i vårt kommende ombrukstipshefte. Få beskjed rett i innboksen ved å følge vårt nyhetsbrev.
Størst effekt får du hvis kan ombruke materialer med høye klimagassutslipp i produksjon, som stål, betong og glass. Men det er ikke sikkert disse egner seg for ombruk i ditt prosjekt, for eksempel hvis det ikke kan demonteres uten å gå i stykker.
Produkt som egne seg til ombruk må kunne demonteres, renses/repareres/oppgraderes og dokumenteres i henhold til iht. kravene i Forskrift om dokumentasjon av byggevarer (DOK), samt ha egenskaper som er nødvendige for at byggteknisk forskrift (TEK) er oppfylt i det aktuelle bygget der den er tenkt brukt. Kort sagt, ombruket må gjøres i tråd med gjeldene regelverk.
Du må også tenke på om det er forsvarlig å ombruke materialressursene. Byggevarer med helse- og miljøfarlig innhold, som mister nødvendige egenskaper ved ombruk eller er teknologisk utdatert er blant byggevarene som ikke kan eller bør ombrukes, ifølge rapporten Forsvarlig ombruk av byggevarer som ble publisert av DiBK i 2019.
Forsvarlig ombruk krever fagkompetanse enten innen byggteknikk eller arkitektur både for å kartlegge riktig, og for å sikre at produktene som skal ombrukes innpasses i det nye prosjektet på en god måte.
Fra ferdigstilte ombruksprosjekter, som Entras prosjekt i Kristian August gate 13 og ABN Amro Banks the Circle i Amsterdam, rapporteres det om lengre prosjekteringsfaser enn for ordinære byggeprosjekter.
Det tar tid å både finne ressursene, dokumentere tekniske egenskaper og omsette ressursene på lovlig vis. Omfattende ombruksprosjekter er dessuten fortsatt piloter som driver innovasjon, og som krever solid samspill for å finne gode løsninger. Det gir større kostnader tidlig i prosjektet.
Et eksempel er hulldekker fra regjeringskvartalet som ombrukes i den nye storbylegevakten i Oslo, der kostnaden anslås til ca. 10 ganger kost av nyproduserte hulldekker. Men ved å ombruke alle hulldekker i eksisterende bygningsmasse vil Skanska og Omsorgsbygg spare inntil ca. 2,4 millioner tonn CO2 ekvivalenter.
Ombruk kan gi besparelser på innkjøp av nye ressurser, men gevinsten kommer primært senere, i form av attraktive bygg med nyskapende løsninger, lavere klimagassutslipp, og en konkurransedyktig bedrift med stolte og engasjerte medarbeidere. Jo bedre sektoren blir på ombruk, jo mer effektiv vil det også bli.
En barriere for ombruk er at gårsdagens bygg ikke ble bygget for å tas fra hverandre, men for å rives. Fremtiden er uforutsigbar, men vi vet at behovene for hvert enkelt bygg nok vil skifte.
Her er det altså ingenting å lure på om du har et nytt bygg på tegnebrettet: Prosjekter for endring!
Å planlegge for fremtidige behov for endring og ombruk ved oppgradering, rehabilitering eller demontering av bygget kan for eksempel bety:
- Skillevegger som kan flyttes.
- Yttervegger som kan frikobles bærekonstruksjon.
- En fleksibel innvendig vertikal bærekonstruksjon med regelmessig søyleoppsett og få eller ingen bærevegger.
- Bygningstekniske installasjoner som enkelt kan fjernes når områder ikke er i bruk, eller tilpasses når det er behov for økt bruk, for eksempel for tillufts- og avtrekksventiler og lysarmaturer.
- Etasjeutforming, trappeløp og etasjehøyder som kan egne seg for ulike brukstyper.